(Elifẹlet) [min Gud er redning; redningens Gud].

1. En sønn av Ahasbai; en av Davids «veldige menn». (2Sa 23: 34) Han er muligens den samme som Elifal i 1. Krønikebok 11: 35.

 2. En sønn av David som ble født i Jerusalem. (1Kr 3: 5, 6) I 1. Krønikebok 14: 5 blir han kalt Elpelet.

3. Den sist nevnte av dem av Davids sønner som ble født i Jerusalem. (2Sa 5: 16; 1Kr 3: 8; 14: 7) Kommentatorer som ikke betrakter gjentagelsen av navnet i Krønikebøkene som en avskriverfeil, antar at denne andre Elifelet ble født etter at den første sønnen med dette navnet var død.

4. Den tredje sønnen til Esjek, en etterkommer av kong Saul. – 1Kr 8: 33, 39.

5. En etterkommer av Adonikam som vendte tilbake til Jerusalem fra Babylon sammen med Esra.

6. En av de menn som hadde tatt seg fremmede hustruer, men som på Esras oppfordring sendte dem bort. – Esr 10: 33, 44.