Det hebraiske ordet nạchal kan betegne enten en dal som det renner en elv gjennom (1Mo 26: 19; 2Kg 3: 16; Job 30: 6; Høy 6: 11),  eller selve elven. (1Kg 17: 4; Sl 110: 7) A.P. Stanley sier følgende om ordet nạchal i sin bok Sinai and Palestine (1885, s. 590): «Det finnes ingen eksakt ekvivalent på engelsk, men kanskje ’torrent-bed’ [elveleie] kommer nærmest.» I Koehler og Baumgartners hebraiske og arameiske ordbok er «elvedal» eller «bekkedal» oppført som en av betydningene. (Lexicon in Veteris Testamenti Libros, Leiden 1958, s. 607) Det arabiske uttrykket «wadi» brukes også som betegnelse på elvedaler. – 1Mo 32: 23, NW, fotn.

Det lovte land omtales som «et land med elvedaler med vann, med kilder og vanndyp som veller fram på dalsletten og i fjellområdet». (5Mo 8: 7) Noen av elvene får tilført vann fra kilder og er derfor vannførende hele året, mens andre er strie i regntiden, men løper helt tørre i tørketiden. (1Kg 17: 7; 18: 5) Den trofaste Job sammenlignet den forræderske måten hans brødre behandlet ham på, med en vinterbekk som tørker ut om sommeren. – Job 6: 15.

Blant de elvedalene som er nevnt i Bibelen, er Araba-elvedalen (Am 6: 14), Arnon-elvedalen (5Mo 2: 36), Besor-elvedalen (1Sa 30: 9), Egypt-elvedalen (Jos 15: 4), Esjkol-elvedalen (4Mo 13: 23), Gerar-elvedalen (1Mo 26: 17), Jabbok-elvedalen (5Mo 2: 37), Kanah-elvedalen (Jos 16: 8), Kedron-elvedalen (2Sa 15: 23), Kerit-elvedalen (1Kg 17: 3), Kisjon-elvedalen (Dom 4: 7), Sorek-elvedalen (Dom 16: 4) og Zered-elvedalen (5Mo 2: 13). (Se artikler om de enkelte elvedalene.) To elvedaler som ikke er nevnt, men som det renner viktige bielver til Jordan i, er Jarmuk og Farah.