Byer som tilhører et bestemt folk eller en bestemt stamme, men som ligger i et annet folks eller en  annen stammes område. To eksempler på enklaver i moderne tid er Vest-Berlin, som var omgitt av østtysk territorium, og FNs område midt i byen New York. En del av det gamle Jerusalem forble en jebusittisk enklave i Israels territorium i omkring 400 år, helt til David omsider erobret den. – Jos 15: 63; Dom 1: 21; 19: 11, 12; 2Sa 5: 6–9.

Da det lovte land ble fordelt mellom de tolv stammene, var det noen byer som lå i territoriet til en annen stamme enn den som de tilhørte. Josva 16: 9 sier at «Efraims sønner hadde byer som lå som enklaver [el.: «atskilt; isolert»] midt i Manasses sønners arv» (se NW, fotn.), med andre ord «byer som ble utskilt for Efra’ims barn inne i Manasses barns arvelodd». (EN; se også Jos 17: 8, 9.) Noen av Manasses sønner bodde i byer som lå i Jissakars område og i Asjers område. – Jos 17: 11; 1Kr 7: 29.

Simeons arv bestod av byer som lå i Judas territorium, fordi Judas andel «viste seg å være for stor for dem». (Jos 19: 1–9; KART: bd. 1, s. 744, 947) Alle de 48 byene som levittene forvaltet, deriblant de 6 tilfluktsbyene, lå som enklaver i andre stammers områder. (Jos 21: 3–41) Dette utgjorde oppfyllelsen av den profetien Jakob uttalte på dødsleiet om at Simeon og Levi skulle få en andel i Jakob, men ’bli spredt i Israel’. – 1Mo 49: 7.