Kronisk sykdom i sentralnervesystemet som gir seg utslag i krampeanfall eller fullstendig eller delvis tap av bevisstheten, noen ganger begge deler. Lidelsen er forbundet med unormal aktivitet i hjernen. Et omfattende krampeanfall ledsaget av bevissthetstap kalles generalisert tonisk-klonisk anfall, eller grand mal-anfall, mens en lett type anfall som er meget  kortvarig, kalles absensanfall, eller petit mal-anfall. Dette er to hovedtyper av epileptiske anfall. En epileptiker er en person som lider av epilepsi.

Dagen etter Jesu Kristi forvandling (forklarelsen) helbredet Jesus en epileptiker som disiplene ikke hadde greid å helbrede. (Mt 17: 14–20) Helt fra barndommen av hadde gutten hatt en ’stum og døv ånd’ som fra tid til annen blant annet gav ham krampetrekninger, ledsaget av fråde om munnen. Jesus refset demonen, som forlot gutten, slik at han ble helbredet. – Mr 9: 14–29; Lu 9: 37–43.

Selv om epilepsisymptomene i dette tilfellet skyldtes en demon, har epilepsi normalt naturlige årsaker, og Bibelen antyder ikke på noen måte at det er vanlig at epilepsi skyldes demonbesettelse. Matteus (4: 24) sier tvert imot at folk kom til Jesus med syke mennesker, deriblant «demonbesatte og epileptikere». Han skjelner altså mellom disse to gruppene av mennesker som ble helbredet av Kristus.

Det norske ordet epilepsi kommer fra det greske ordet epilepsịa, som bokstavelig betyr «anfall; angrep». Ordet epilepsịa er imidlertid ikke brukt i Bibelen. Når Matteus omtaler denne lidelsen, benytter han forskjellige former av ordet seleniạzomai, som bokstavelig betyr «være månesyk». Det Norske Bibelselskaps oversettelser av 1930 og 1978/85 har ordet «månesyk» i disse tilfellene, men i noen moderne oversettelser er ordet «epileptiker» benyttet. – Mt 4: 24; 17: 15, AS, RS, NV.

The International Standard Bible Encyclopaedia sier noe interessant i så henseende: «Den opprinnelige betydningen av uttrykket seleniazomai, ’månesyk’, er forbundet med den populære, utbredte og merkelig seiglivete oppfatning at månen i visse faser har en skadelig innvirkning på mennesker, særlig ved sykdommer av periodisk eller stadig tilbakevendende art. Det finnes ikke noe vitnesbyrd som gjør det mulig å konstatere hvorvidt dette ordet gjenspeilte en oppfatning som man faktisk hadde på den tiden da NT [Det nye testamente] ble skrevet, eller bruken hadde gått over i det stadium da den opprinnelige metaforen er forsvunnet og ordet bare betegner en realitet uten å bli forbundet med den tanke som ligger i dets etymologi. Vi bruker fremdeles [på engelsk] ordet lunatic [sinnssyk, bokst.: «månesyk»] om en person med en sinnslidelse, selv om det er lenge siden vi sluttet å tro på månens innflytelse i slike tilfeller.» – Redigert av J. Orr, 1960, bd. III, s. 1941.

Det at Matteus bruker ordet seleniạzomai, betyr ikke at han hadde en overtroisk oppfatning om at en slik sykdom hadde sammenheng med månefasene. Han brukte åpenbart ganske enkelt datidens greske betegnelse for epileptikere. De symptomene som Matteus, Markus og Lukas beskriver hos denne gutten, er da også typiske symptomer på epilepsi.