[hebr. tappụach].

Det er framsatt mange formodninger om hvilket tre og hvilken frukt det hebraiske ordet tappụach refererer til. Ordet betegner i seg selv noe som utmerker seg ved sin duft, eller vellukt. Det kommer fra roten nafạch, som betyr «blåse; stønne; hive etter pusten». (1Mo 2: 7; Job 31: 39; Jer 15: 9) M.C. Fisher skrev om dette: «Forbindelsen [til nafạch] synes først å være søkt hva betydning angår, men tanken om ’å puste’ og tanken om ’å sende ut en duft’ er beslektet. Sideformen puah betyr både ’å blåse’ (om vind) og ’å sende ut en behagelig duft, være velluktende’.» – Theological Wordbook of the Old Testament, redigert av R.L. Harris, 1980, bd. 2, s. 586.

Flere frukter er blitt foreslått i stedet for eple, deriblant appelsin, sitron, kvedefrukt og aprikos. Hovedinnvendingen mot den oppfatning at det er tale om eple, er at det varme, tørre klimaet i størstedelen av Palestina er uegnet til dyrking av epler. Det beslektede arabiske ordet tuffah betyr imidlertid i første rekke «eple», og det er verdt å merke seg at de hebraiske stedsnavnene Tappuah og Bet-Tappuah (som sannsynligvis kommer av at denne frukten var så vanlig i området) er blitt bevart i sine arabiske motstykker ved bruken av dette ordet. (Jos 12: 17; 15: 34, 53; 16: 8; 17: 8) Disse stedene lå ikke i lavlandet, men i høylandet, hvor klimaet generelt sett er mer moderat. En kan dessuten ikke fullstendig utelukke muligheten for visse klimavariasjoner opp gjennom tidene. Det vokser epletrær i Israel i dag, noe som altså ser ut til å passe med Bibelens beskrivelse. William Thomson, som bodde mange år i Syria og Palestina på 1800-tallet, fortalte til og med at han hadde funnet eplehager i Asjkalon-området på Filistersletten. – The Land and the Book, revidert av J. Grande, 1910, s. 545, 546.

Epler og epletrær (planteslekten Malus) er flest ganger nevnt i Salomos høysang, hvor den sjulamittiske piken sammenligner sin venns, hyrdens, uttrykk for kjærlighet med den behagelige skyggen av epletreet og den søte frukten fra det. (Høy 2: 3, 5) Kongen sammenligner hennes pust med duften av epler. (Høy 7: 8; se også 8: 5.) I Ordspråkene (25: 11) blir velvalgte, betimelige ord sammenlignet med «epler av gull på graverte arbeider av sølv». Den eneste øvrige omtalen av eplet eller epletreet er i Joel 1: 12. Den utbredte tradisjonen som går ut på at den forbudte frukt i  Eden var et eple, er uten noe som helst grunnlag i Bibelen.