En forkynner av evangeliet, eller det gode budskap; et sendebud som formidler gode nyheter. Det greske ordet euaggelistẹs, «evangelist», er nær beslektet med ordet euaggẹlion, «godt budskap» eller «evangelium». (Se GODE BUDSKAP, DET; se også Na 1: 15, NW, fotn.; Mt 4: 23, NW, fotn.) Jehova er den store Evangelist, eller Forkynner av et godt budskap. Etter syndefallet var det et godt budskap at det skulle komme en ætt som skulle knuse slangens hode, slik det sies i 1. Mosebok 3: 15. Dette gav grunnlag for håp for menneskeheten. (Ro 8: 20) Jehova utdypet løftet om ætten da han forkynte et godt budskap for Abraham. (Ga 3: 8; 1Mo 12: 1–3) I Jesaja 52: 7 ble det forutsagt at det skulle komme en som skulle ’bringe godt budskap’ om at jødene skulle få vende tilbake fra Babylon. Apostelen Paulus siterer dette skriftstedet og anvender det på de kristnes evangeliseringsarbeid. (Ro 10: 15) Engelen Gabriel tjente som evangelist da han forkynte det gode budskap for Sakarja om at døperen Johannes skulle bli født, og for Maria om at Jesus skulle bli født. En engel evangeliserte for noen hyrder da Jesus ble født. (Lu 1: 18–38; 2: 10) Døperen Johannes var evangelist, for det fortelles at han «fortsatte å forkynne et godt budskap for folket». (Lu 3: 18) Alle Jesu disipler deltok i den offentlige tjeneste som bestod i å gjøre kjent det gode budskap, så også de var evangelister. – Apg 8: 4.

Spesielle evangelister (misjonærer). Selv om alle kristne har fått i oppdrag å være evangelister, er ordet brukt på en spesiell måte i Efeserne 4: 8, 11, 12, hvor Paulus beskriver de «gaver i form av mennesker» som Kristus gav menigheten da han steg opp i det høye: «Og han gav noen som apostler, noen som profeter, noen som evangelister, noen som hyrder og lærere, . . . til oppbyggelse av Kristi legeme.» Slike evangelister skulle utføre spesiell misjonærtjeneste. De utførte ofte nybrottsarbeid i distrikter hvor det gode budskap aldri var blitt forkynt. Evangelistene er nevnt før hyrdene og lærerne i Efeserne 4: 11, for når det gode budskap er blitt forkynt og  det er blitt gjort disipler, tar hyrdene og lærerne hånd om det videre byggearbeidet.

Filip omtales direkte som evangelist. Etter pinsedagen utførte han et banebrytende forkynnelsesarbeid i Samaria med godt resultat. Filip ble ledet av en engel til å forkynne det gode budskap om Kristus for en etiopisk evnukk, som han døpte. Ånden førte så Filip bort for at han skulle forkynne i Asjdod og alle byene på veien til Cæsarea. (Apg 8: 5, 12, 14, 26–40) Paulus utførte et omfattende evangeliseringsarbeid. (2Kt 10: 13–16) Timoteus var evangelist, eller misjonær, og Paulus la spesiell vekt på evangelisering i sin avsluttende formaning til Timoteus: «Men vær du fornuftig i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.» Timoteus deltok i forkynnelsen av det gode budskap sammen med andre kristne, men som tilsynsmann i Efesos var han i tillegg opptatt med hyrdearbeid og undervisning. – 2Ti 4: 5; 1Ti 1: 3.

Evangelisering i «endens tid». Den hittil mest omfattende evangeliseringen må bli utført nå i «endens tid», ifølge det Jesus uttrykkelig sier i Matteus 24: 14: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord . . . og så skal enden komme.» I vår tid har nasjonene sine misjonærer på det økonomiske, det politiske og det medisinske område og på andre felt. Men de kristne er pålagt å forkynne om Guds rike og gjøre disipler av Jesus Kristus. (2Ti 4: 2; 1Kt 9: 16; 1Pe 1: 12, 25; 4: 17) Den engelen som flyr i midthimmelen og har et evig godt budskap å forkynne, kommer med denne kunngjøringen: «Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet, og tilbe derfor ham som dannet himmelen og jorden og hav og vannkilder.» (Åp 14: 6, 7) Dette er det gode budskap som kristne evangelister, eller misjonærer, skal formidle. Liksom det ifølge Bibelen var noen som var misjonærer eller evangelister i spesiell forstand i den første kristne tid, for eksempel evangelisten Filip, er det noen kristne i vår tid som utfører spesiell misjonærtjeneste, idet de til og med reiser til andre land for å forkynne. (Apg 21: 8) Ikke desto mindre har alle kristne fått i oppdrag å være evangelister hvor de enn befinner seg, i den forstand at de forkynner det gode budskap for alle slags mennesker. – Ro 10: 9, 10.