[hebr. nets].

Dagens ordbokforfattere tror at det hebraiske ordet nets refererer til falkene, men noen mener at begrepet også omfatter haukene, som ligner mye på falkene, men som ornitologene har klassifisert som en egen familie. Ettersom falken er en rovfugl og lever av slanger, øgler, små pattedyr og fugler, var «falken etter dens slag» («høken efter sine arter», EN) blant de fuglene som ble regnet som «urene» i Moseloven. – 3Mo 11: 16; 5Mo 14: 15.

Noen falkefugler kappes med tårnseileren om å være fugleverdenens hurtigste flyger; man mener at én art når en stuphastighet på 290 km/t. En av de falkeartene som forekommer i Palestina, er vandrefalken (Falco peregrinus), en forholdsvis vanlig gjest under trekket. En annen er den noe større slagfalken (Falco biarmicus), som tidligere fantes i stort antall i klippene og kløftene fra Hermon-fjellet til Dødehavet. Tartarfalken (Falco cherrug) ses av og til i den vestlige delen av Negev.

Den mindre tårnfalken (Falco tinnunculus), som er ca. 36 cm lang, forekommer i stort antall året rundt i jordbruksområder og hager i Palestina, ja, den velger til og med reirplass på større bygninger i byene.

Job 39: 26 forteller om at falken ’stiger til værs og brer vingene ut for sønnavinden’. Noen mener at dette henspiller på et trekk mot sør («brer ut vingene for å dra sørover», JB), noe som passer på tårnfalken og også til en viss grad på vandrefalken. Andre tror imidlertid at dette er en beskrivelse av at fuglen går opp mot vinden og utnytter vinden til å stige høyere og høyere til værs. Det fortelles at falkefugler pleier å «stige svært høyt og alltid prøver å komme høyere enn en fugl som de kanskje forfølger», så de i rasende fart kan stupe ned på sitt bytte, og i den forbindelse vil de ofte «benytte seg av vinden, og ved å fly mot den blir de løftet opp omtrent som en drage». (Funk and Wagnalls New Standard Encyclopedia, 1931, bd. XI, s. 329, 330) Og om tårnfalken fortelles følgende: «Når den speider etter mus, stopper den ofte i luften og henger lenge på samme sted, mens vingene arbeider inntil den plutselig stuper ned mot bakken . . . Denne såkalte helikopterflukten har gitt den dialektnavn som værstiller, vindstirr og vindhauk.» – Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon, 1998, bd. 15, s. 63.

Falken spilte en viktig rolle i egyptisk religion. Den ble symbolet på Horus, guden med falkehode, som sammen med Isis og Osiris dannet den viktigste treenighet, eller «hellige familie», blant Egypts guder og gudinner. Når faraoene skulle skrive tittelen sin, inngikk det alltid et skrifttegn som forestilte en falk, og i noen tilfeller betraktet man farao som en inkarnasjon av Horus. Blant de flere hundre mumifiserte fuglene man har funnet i Egypt, er det flest falker, da særlig tårnfalker. Herodot sier at alle som tok livet av en falk i Egypt, selv ved et uhell, ble straffet med døden.