En som vokter personer som er anklaget for eller dømt for lovbrudd. To forskjellige greske ord er oversatt med «fangevokter» i Bibelen: basanistẹs, som betyr «piner», og desmofỵlaks, som er sammensatt av ordene desmọs (bånd, lenke) og fỵlaks (vakt).

Fordi fangevoktere ofte torturerte fangene sine, ble de kalt basanistẹs. Slike som hadde gjeld, ble noen ganger kastet i fengsel hvis de ikke betalte det de skyldte. I fengselet kunne de bli torturert, for eksempel pisket, av fangevokteren, og de ville ikke slippe fri før de hadde «betalt den siste mynt av svært liten verdi,» slik Jesus sa. (Mt 5: 25, 26) Det var også dette som var poenget i Jesu illustrasjon om den ubarmhjertige slaven. Da denne utakknemlige slavens herre fikk vite hva slaven hadde gjort, «overgav [han] ham . . . til fangevokterne [basanistais], inntil han betalte tilbake alt han skyldte». – Mt 18: 34, 35; jf. Åp 14: 11, hvor «pine» er oversatt fra basanismou.

Hvis noen fanger rømte, måtte fangevokterne etter romersk skikk ta den straffen som fangene var idømt. I forbindelse med at Peter var blitt befridd fra fengselet av en engel, leser vi i tråd med dette at Herodes «forhørte . . . vaktene og befalte at de skulle føres bort og straffes». – Apg 12: 19.

I Filippi ble Paulus og Silas slept fram for magistratene, som befalte at de skulle slås med stokker, og «etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren [desmofỵlaki] å holde dem i sikker forvaring. Fordi han fikk en slik ordre, kastet han dem i det indre fengselet og satte føttene deres fast i blokken». (Apg 16: 19–24) Midt på natten inntraff det et jordskjelv som medførte at alle dørene i fengselet ble åpnet. Fangevokteren trodde nå at fangene hadde rømt, og ettersom han regnet med at han kom til å få en svært streng straff, skulle han til å ta livet sitt da Paulus ropte til ham at de alle fortsatt var der. Disse hendelsene og Paulus’ undervisning førte til at fangevokteren og hans husstand kom til tro og ble døpt. – Apg 16: 25–36.