Ettersom farløse gutter, eller foreldreløse i sin alminnelighet, og enker ikke hadde noen mann i huset til å forsørge dem og verne om dem, kunne de lett bli undertrykt og komme i vanskeligheter. Deres interesser ble derfor ivaretatt i Moseloven, som sikret den farløse gutten, enken og den fastboende utlendingen en rettferdig behandling og dessuten inneholdt bestemmelser med tanke på at de skulle få det de trengte til livets opphold. (2Mo 22: 22–24; 5Mo 24: 17) De hadde rett til å sanke av det som var blitt etterlatt på markene, på oliventrærne og i vingårdene. (5Mo 24: 19–21) De var spesielt invitert til å være med på feiringen av den storslåtte årlige innsamlingshøytiden (løvhyttehøytiden) og kunne da nyte de festmåltidene som hørte med. (5Mo 16: 9–14) Hvert tredje år ble den spesielle tienden som israelittene normalt spiste i Jerusalem, lagt innenfor byporten i hjembyen. Den farløse gutten hadde rett til en andel av denne tienden. – 5Mo 14: 28, 29; 26: 12, 13.

Hvor stor betydning har kjærlig omtanke for foreldreløse blant Guds tjenere?

Fordi det var lett å overse slike etterlatte, forsvarsløse personer, benyttet Jehova uttrykket «farløs gutt» i beskrivelser av i hvilken grad Israel var rettferdig eller hadde avveket fra rettferdigheten. Når det stod godt til med nasjonen åndelig  sett, ble det dratt omsorg for den farløse gutten. Når retten ble fordreid i landet, gikk det alltid ut over den farløse gutten, så dette var et symptom på nasjonalt forfall. (Sl 82: 3; 94: 6; Jes 1: 17, 23; Jer 7: 5–7; 22: 3; Ese 22: 7; Sak 7: 9–11; Mal 3: 5) Jehovas forbannelse hvilte over dem som undertrykte den farløse gutten. (5Mo 27: 19; Jes 10: 1, 2) Jehova beskriver seg selv som de farløses Gjenløser (Ord 23: 10, 11), Hjelper (Sl 10: 14) og Far (Sl 68: 5). Han tar seg av deres rett (5Mo 10: 17, 18), viser dem barmhjertighet (Ho 14: 3), hjelper dem (Sl 146: 9) og bevarer dem i live (Jer 49: 11).

Noe av det som kjennetegner sann kristendom, er omtanke for dem som har mistet sin mann eller sine foreldre. Disippelen Jakob skriver til de kristne: «Den form for tilbedelse som er ren og ubesmittet fra vår Guds og Fars synspunkt, er denne: å se til foreldreløse og enker i deres trengsel og å holde seg uplettet av verden.» – Jak 1: 27.

Det greske ordet for «foreldreløse» (orfanọs) er brukt i overført betydning i Johannes 14: 18 og er også blitt gjengitt med «farløse» (EN), «forlatte» (AS) og «venneløse» (AT).