Et redskap til å fange ville dyr med, forsynt med en innretning som, når den utløses, griper, innesperrer eller dreper dyret. Som regel blir fellen skjult eller kamuflert, for at dyret ikke skal se den, og ofte blir det brukt lokkemat. I denne forbindelse er det brukt flere hebraiske ord, og de er gjengitt med ord som «felle», «snare» og «nett». (Sl 141: 9, 10) Selv om Bibelen ikke inneholder noen detaljert beskrivelse av de forskjellige fellene og snarene som man brukte i gammel tid, gir skriftsteder som Job 18: 8–10, Salme 10: 9 og 140: 5 og Jeremia 18: 22 en viss idé om hvordan noen av dem ble brukt. En nærmere beskrivelse av hvordan de var laget, og hvordan de ble brukt, finnes i artiklene FUGLEFANGER; JAKT OG FISKE.

Brukt billedlig. Ettersom feller og snarer innebærer fangenskap, skade eller død for de dyrene som blir fanget i dem, blir disse begrepene brukt for å illustrere forskjellige årsaker til tap av frihet og til ulykke, ødeleggelse eller død. Etter at Moses hadde forkynt at det ville komme en stor gresshoppeplage over Egypt, spurte således faraos tjenere: «Hvor lenge skal denne mannen vise seg å være som en snare for oss?» (2Mo 10: 7) De tidligere plagene var alle kommet etter at de var blitt kunngjort av Moses, og han hadde derfor vist seg å være som en snare, det vil si en årsak til ulykke eller ødeleggelse, for egypterne. Og for at israelittene ikke skulle falle i avgudsdyrkelsens snare, advarte Jehova dem gjentatte ganger mot å la kanaaneerne få bli boende i det lovte land. (2Mo 23: 32, 33; 34: 12; 5Mo 7: 16, 25; Jos 23: 13) Å tilbe avguder ville være en snare, en felle, for israelittene, en lumsk årsak til ulykke for dem, ettersom det ville føre til at de mistet Jehovas gunst og beskyttelse, og til at de ville falle i hendene på sine fiender og bli undertrykt. Det var også noe forrædersk, ettersom de ble lokket med at avgudsdyrkelse ville bringe visse goder og nytelser. (Dom 2: 2, 3, 11–16; 8: 27) Kong Saul brukte sin datter Mikal på lignende måte, idet han sa: «Jeg skal gi henne til ham [David], så hun kan tjene som en snare for ham.» (1Sa 18: 21) Saul håpet innerst inne at David ville miste livet når han ble stilt overfor den store utfordring det var å skaffe til veie de hundre filisterforhudene som kongen forlangte i stedet for en «brudesum». – 1Sa 18: 25.

Et annet trekk ved feller som det hentydes til i Bibelens billedspråk, er hvor hurtig de kan  utløses, slik at det intetanende dyret blir fanget. Babylons fall for mederne og perserne kom for eksempel så plutselig og uventet at det var som om Jehova hadde fanget Babylon i en snare eller felle. – Jer 50: 24; jf. Lu 21: 34, 35.

En person må være forsiktig med hensyn til hva han lover eller stiller sikkerhet for, og må i forveien ha overveid det, slik at han ikke blir bundet som i en snare i en situasjon som det er vanskelig eller kanskje umulig for ham å komme ut av. (Ord 6: 1–3; 20: 25) Å omgås en som lett får vredesutbrudd, kan føre til at en blir slik selv. Det er en snare, for det kan føre til at en blir innviklet i stridigheter, ødeleggende vanskeligheter og synd. (Ord 22: 24, 25; jf. 1Kt 15: 33.) Å frykte Gud og holde seg til hans vei vil på den annen side hjelpe den vise til å unngå å la seg lokke til urette handlinger (for eksempel det å innlate seg med prostituerte) som kunne bli en snare som førte til død. – Ord 13: 14; 14: 27; jf. 5: 3–8; 7: 21–23.

I det første århundre følte noen kristne seg tiltrukket av rikdommens tillokkelser og falt i en snare som førte til undergang i åndelig henseende. (1Ti 6: 9, 10) Om andre sies det at de falt i «Djevelens snare». Det betyr øyensynlig at de var blitt villedet og hadde veket bort fra sannheten og således var blitt ofre for Motstanderen. Timoteus ble oppfordret til å undervise slike med mildhet, slik at de kunne komme til fornuft og angre og på den måten komme ut av Djevelens snare. – 2Ti 2: 23–26; jf. 1Ti 1: 3, 4; Tit 3: 9.

Selv om det vanligvis er personer som bruker ondsinnete knep, som forsøker å fange de uskyldige i en felle, kan Jehova snu opp ned på tingene og la «feller, ild og svovel regne ned over de onde». (Sl 11: 6) Han kan fange dem i en felle, avskjære enhver mulighet for flukt for dem og deretter fullbyrde dommen over dem. – Jf. 1Te 5: 1–3.