Som håndens og armens redskaper er fingrene viktige for utførelsen av et arbeid, særlig hva de finere detaljene angår. Ettersom fingrene er en del av hånden, brukes «fingrer» i Bibelen noen ganger synonymt med «hånd». I en beskrivelse av framstillingen av avguder blir de to ordene, «fingrer» og «hender», brukt parallelt. – Jes 2: 8.

Det sies billedlig om Gud at han med sin «finger» eller sine «fingrer» har utført forskjellige ting, for eksempel skrevet De ti bud på steintavler (2Mo 31: 18; 5Mo 9: 10), gjort mirakler (2Mo 8: 18, 19) og skapt himlene (Sl 8: 3). At det med Guds «fingrer» i forbindelse med skapelsen siktes til hans hellige ånd, eller virksomme kraft, framgår av skapelsesberetningen i 1. Mosebok, hvor det sies at Guds virksomme kraft (rụach, «ånd») beveget seg over vannenes overflate. (1Mo 1: 2) Nøkkelen til en sikker forståelse av denne symbolikken finnes imidlertid i De kristne greske skrifter, hvor det i Matteus’ evangelium heter at Jesus drev ut demoner «ved hjelp av Guds ånd», mens det i Lukas’ evangelium sies at han gjorde det «ved hjelp av Guds finger». – Mt 12: 28; Lu 11: 20.

Blant orientalere er gester spesielt uttrykksfulle, og en liten bevegelse har ofte stor betydning. Bibelen sier om et udugelig menneske at det «gir antydninger med fingrene». (Ord 6: 12, 13) Hvis israelittene skulle oppnå Guds godkjennelse, måtte de blant annet fjerne slike ting som «fingerpekingen» (kanskje i forakt eller som et uttrykk for en falsk anklage) og skadelig tale fra sin midte. (Jes 58: 9–11) Ettersom man ofte ser på fingrene, og ettersom fingrene er av stor betydning når man foretar seg noe, skulle Guds tjenere billedlig talt ’binde hans bud om sine fingrer’, slik at de hele tiden kunne ha dem for øye og la seg lede av dem i alt de foretok seg. – Ord 7: 2, 3; jf. Sl 144: 1.

Da en delegasjon fra folket bad kong Rehabeam om å lette den arbeidsbyrden hans far Salomo hadde lagt på dem, ble kongen av sine unge rådgivere rådd til å svare at ’hans lillefinger kom til å være tykkere enn hans fars hofter’. Med dette billedspråket mente han at han ville legge en enda tyngre byrde på dem. (1Kg 12: 4, 10, 11) Det hebraiske ordet som her er brukt for «lillefinger», kommer fra en rot som betyr «å være liten, ringe, ubetydelig».

Jesus Kristus brukte en lignende talemåte for å anskueliggjøre hvor harde og arrogante de skriftlærde og fariseerne var. Han viste hvor uvillige disse religiøse lederne var til å hjelpe det underkuede folket det aller minste, da han sa: «De binder sammen tunge byrder og legger dem på folks skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.» (Mt 23: 2–4) Jesus brukte et annet bilde i illustrasjonen om «den rike mannen», som bad om at Lasarus måtte gjøre bare en liten ting for ham («dyppe fingertuppen sin i vann») – en anmodning som hadde til hensikt å få Lasarus vekk fra hans begunstigede stilling hos Abraham. – Lu 16: 22, 24.

En av de refaittene som kjempet mot Israel, var en mann som var usedvanlig stor og hadde en genetisk defekt, idet han hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot, «i alt tjuefire». – 2Sa 21: 20; 1Kr 20: 6; se også TOMMELFINGER.