Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Fiskeørn

Fiskeørn

[hebr. pẹres].

En av de «flygende skapninger» som ble betegnet som urene og ikke skulle spises, ifølge lovpakten. (3Mo 11: 13; 5Mo 14: 12) Dens hebraiske navn (pẹres) betyr bokstavelig «den som bryter i stykker». Ut fra den oppfatning at dette sikter til en rovfugl som knuser knoklene på sitt bytte, gjengir King James Version navnet pẹres med «ossifrage», som kommer fra latin og betyr «benknekker». Andre mener at det hebraiske navnet refererer til en fugl som river i stykker sitt bytte, og ikke nødvendigvis en som knuser knoklene på det.

Fiskeørnen, en fugl som det ikke var lov å bruke til mat under Moseloven

Fiskeørnen (Pandion haliaëtus) ligner på hauken, men har en del særtrekk, blant annet føtter som har en viss likhet med uglens føtter. Hodet og nebbet minner om haukens hode og nebb; kroppen og vingene er mørkebrune på oversiden og hvite med brune striper på undersiden. Fiskeørnen er omkring 65 cm lang og har et vingespenn på nesten 1,8 m. Den finnes over hele verden og holder til ved kysten eller i nærheten av innsjøer og større elver, der den lever av fisk som svømmer like under overflaten. I ubesværet glideflukt kretser den grasiøst over vannet inntil den får øye på et bytte. Da stuper den raskt ned og treffer vannet med føttene først, noen ganger med så stor kraft at den forsvinner under overflaten. Den er glimrende utrustet til denne typen angrep. Den tette fjærdrakten på undersiden av kroppen tar av for noe av støtet når den treffer vannet, og de lange, buede og sylskarpe klørne på de kraftige tærne gjør at den kan ta sitt sleipe bytte i et fast grep. Iakttakere sier at når fiskeørnen flyr mot land for å fortære fisken, holder den alltid fisken slik at hodet er vendt forover, noe som minsker luftmotstanden. Fiskeørnen er ganske vanlig langs kysten av det sørlige Sinai og på øyene utenfor.

Andre forslag til hvilken fugl det hebraiske navnet pẹres refererer til, innbefatter havørnen (Haliaëtus albicilla, som skiller seg ut fra fiskeørnen) og lammegribben (Gypaetus barbatus), som er kjent for å ta med seg knokler og skilpadder opp i en viss høyde og så la dem falle ned på klipper for at de skal bli slått i stykker.