Stadig og vedholdende virksomhet; det å gjøre seg umak; arbeidsomhet; iver. Som regel brukes begrepet om lovlig og nyttig arbeid. Flid er det motsatte av dovenskap og lediggang.

I Bibelen blir det greske ordet som er oversatt med «flid», oftere gjengitt med «oppriktig iver», «oppriktig alvor» eller «oppriktig anstrengelse». Ordet kan også ha betydningen «hast; skyndsomhet» og betydningen «gjøremål».

De kristne blir formant til ikke å la hendene synke eller å bli trette av å gjøre det gode. Paulus sa: «Vi ønsker at hver enkelt av dere skal vise den samme flid [bokst.: «hast; skyndsomhet»], så dere kan ha håpets fulle visshet helt inntil enden, for at dere ikke skal bli trege, men være etterlignere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.» (He 6: 11, 12; jf. Ord 10: 4; 12: 24; 18: 9.) Jesus Kristus sa til sine disipler: «Anstreng dere kraftig for å komme inn gjennom den trange dør, for mange, sier jeg dere, skal forsøke å komme inn, men ikke være i stand til det.» (Lu 13: 24) Paulus var et godt eksempel med hensyn til å anstrenge seg kraftig. (Kol 1: 29; 2Te 3: 7–9) Men det er selvfølgelig Jehova og hans Sønn som er de fremste eksemplene når det gjelder flid. – Joh 5: 17; Jes 40: 26.

For ikke å være uvirksomme eller uten frukt må de kristne ’til gjengjeld [for Guds løfter] bidra med enhver oppriktig anstrengelse’ og til sin tro føye dyd, kunnskap, selvkontroll, utholdenhet, gudhengivenhet, broderlig hengivenhet og kjærlighet. (2Pe 1: 4–8) Dette krever vedholdende flid (2Ti 2: 15; He 4: 11) og aldri sviktende oppmerksomhet. (He 2: 1) Styrken til å opptre slik kommer for en stor del ved Jehovas ånds hjelp. Apostelen Paulus framhever nødvendigheten av å vise flid med oppfordringen: «Vær ikke trege i deres gjøremål. Vær glødende i ånden. Tjen som slaver for Jehova.» Dette kravet om å vise flid gjelder alle Ordets tjenere («la oss ta vare på denne tjenesten»), men det får særlig sin anvendelse på dem som presiderer ved møtene og tar ledelsen i menighetens virksomhet, for «den som presiderer, la ham gjøre det i oppriktig alvor». – Ro 12: 7, 8, 11.

I den kristne menighet må de som mottar materiell hjelp fra menigheten, være flittige. Den bibelske regel lyder: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise.» Formaningen til dem som ikke arbeider, er at de skal få seg noe å gjøre, «at de ved å arbeide i stillhet skal spise mat de selv tjener til». (2Te 3: 10–12) En som hevder at han er kristen, men som nekter eller forsømmer å sørge for sin familie, har «fornektet troen og er verre enn en som er uten tro». (1Ti 5: 8) For at fattige enker skulle kunne bli satt på menighetens liste over dem som skulle få regelmessig materiell hjelp, måtte de ha et godt omdømme med hensyn til kristen virksomhet. De måtte ’flittig ha utført all god gjerning’. – 1Ti 5: 9, 10.

Belønningen for flid. Den som er flittig, oppnår stor lønn både nå og i framtiden. «Den flittiges hånd gjør rik.» (Ord 10: 4) «Det er de flittiges hånd som kommer til å herske.» (Ord 12: 24) Deres sjel «vil bli gjort fet». (Ord 13: 4) Om den flittige hustru heter det: «Hennes sønner har reist seg og begynt å prise henne lykkelig; hennes eier reiser seg, og han lovpriser henne.» Og det blir videre kunngjort: «Gi henne av hennes henders frukt, og la hennes gjerninger lovprise henne til og med i portene.» (Ord 31: 28, 31) Framfor alt blir det sagt til Kristi åndelige brødre: «[Dere skal] gjøre deres ytterste for å befeste deres kall og utvelgelse; for hvis dere fortsetter å gjøre disse ting, skal dere aldri noensinne mislykkes. Ja, slik skal det i rikt mål bli gitt dere adgang til vår Herre og Frelser Jesu Kristi evige rike.» – 2Pe 1: 10, 11.