Betegnelse på den dagen som gikk forut for den ukentlige sabbaten, den dagen da jødene forberedte sabbaten.

Da Jehova begynte å tilveiebringe manna i ødemarken, befalte han at det den sjette dagen skulle samles inn dobbelt så mye som ellers, fordi folket ikke skulle samle inn manna på sabbaten, den sjuende dagen. Som en forberedelse til den ukentlige sabbaten pleide jødene derfor å samle inn og bake eller koke ekstra manna. (2Mo 16: 5, 22–27) Etter hvert ble «dagen før sabbaten» kalt «Forberedelse», slik Markus forklarer. (Mr 15: 42) (Man har noe lignende på tysk, hvor Samstag [lørdag] også kalles Sonnabend, dvs. «kvelden før søndag [Sonntag]».) Den jødiske Forberedelsesdagen sluttet ved solnedgang den dagen vi i dag kaller fredag, og da begynte sabbaten, i og med at det jødiske døgnet strakte seg fra kveld til kveld.

På Forberedelsen laget folket måltider til dagen etter, til sabbaten, og gjorde ferdig annet nødvendig arbeid som ikke kunne vente til etter sabbaten. (2Mo 20: 10) Loven sa at liket av en mann som ble henrettet og hengt opp på en pæl, «ikke [skulle] bli natten over på pælen». (5Mo 21: 22, 23; jf. Jos 8: 29; 10: 26, 27.) Ettersom Jesus og de som ble pælfestet sammen med ham, hang på pæler om ettermiddagen på Forberedelsen, var det viktig for jødene at man om nødvendig framskyndet deres død, slik at de kunne bli begravet før solnedgang. Noe som gjorde dette spesielt viktig, var at den dagen som startet ved solnedgang, ikke bare var en vanlig sabbat (ukens sjuende dag), men også var sabbat fordi det var den 15. nisan (3Mo 23: 5–7); denne dagen var derfor en «stor» sabbat. (Joh 19: 31, 42; Mr 15: 42, 43; Lu 23: 54) Josefus siterer et dekret utstedt av keiser Augustus som sa at jødene «ikke var pliktige til å møte i retten på sabbaten eller etter den niende time på dens forberedelsesdag (sabbatsaften)», noe som tyder på at forberedelsene til sabbaten startet den niende timen om fredagene. – Jewish Antiquities, XVI, 163 (vi, 2).

Jesus ble stilt for retten og ført fram for Pilatus om morgenen og formiddagen den 14. nisan (påskedagen, som hadde begynt kvelden før). I den forbindelse sier Johannes 19: 14: «Nå var det påskens forberedelse» (NV, KJ, Da), eller: «Det var beredelses-dagen i påsken» (EN). Noen kommentatorer har forstått det slik at det dreier seg om «forberedelsen til påsken», og noen oversettelser gjengir det slik. (AT, We, CC) Men dette ville jo innebære at påsken ennå ikke var blitt feiret, mens evangelieberetningene uttrykkelig sier at Jesus og apostlene hadde feiret påske kvelden før. (Lu 22: 15; Mt 26: 18–20; Mr 14: 14–17) Kristus oppfylte Lovens bestemmelser til fullkommenhet, deriblant kravet om å feire påske den 14. nisan. (2Mo 12: 6; 3Mo 23: 5; se PÅSKE.) Den dagen da Jesus ble stilt for retten og drept, kunne betraktes som «påskens forberedelse» i den forstand  at den utgjorde forberedelsesdagen for de usyrede brøds høytid, som begynte dagen etter og varte i sju dager. Ettersom de to høytidene kom så tett etter hverandre, ble hele høytiden ofte omtalt under ett som påsken. Dagen etter den 14. nisan var alltid en sabbat, men i år 33 falt den 15. nisan dessuten på den vanlige sabbaten, noe som gjorde dagen til en «stor», eller dobbelt, sabbat.