I De hebraiske skrifter brukes ikke ordet for forhall, ʼelạm (el. ʼulạm), om en del av et privat hus. Det er vanskelig å si om israelittiske bolighus hadde en slags forhall eller forstue, men ruinene av noen hus i Megiddo tyder på at disse husene var bygd rundt en gårdsplass, og at «ett rom i første etasje tjente som entré». (The Biblical Archaeologist, mai 1968, s. 46, 48) I Bibelen er ordet ʼelạm brukt om to av de offentlige bygningene som Salomo oppførte, om den forreste  delen av Salomos tempel og om visse deler av de portrommene og det templet som Esekiel så i et syn.

Søyleforhallen. En av de offentlige bygningene som Salomo oppførte i nærheten av templet en tid etter at han hadde fullført templet, var Søyleforhallen. (1Kg 7: 1, 6) Ettersom Søyleforhallen er nevnt mellom Libanon-skoghuset og Tronforhallen, er det sannsynlig at Søyleforhallen lå mellom disse andre to offentlige bygningene, sør for templet. Hvis man kom fra sør, ville man da først gå gjennom eller rundt Libanon-skoghuset, så ville man komme inn i Søyleforhallen, og gjennom denne kom man inn i Tronforhallen.

Bygningen var 50 alen (22,3 m) lang og 30 alen (13,4 m) bred. Selve navnet antyder at den hadde imponerende søylerekker. Første Kongebok 7: 6 sier at det var en annen forhall foran den, med søyler og et skjermtak. Dette kan bety at man først kom til en forhall med et framspringende skjermtak som ble holdt oppe av søyler, og at denne forhallen gikk over i selve Søyleforhallen. Hvis det ovennevnte målet bare gjelder selve Søyleforhallen, sies det ingenting om størrelsen på forhallen foran den.

Denne bygningen kan ha tjent som et storslått inngangsparti til Tronforhallen og som det sted hvor kongen tok seg av de daglige gjøremål i forbindelse med styringen av riket og tok imot noen av sine gjester.

Tronforhallen. En annen bygning som Salomo oppførte etter at templet var fullført, var Tronforhallen. (1Kg 7: 1, 7) «Domsforhallen», som er nevnt i det samme skriftstedet, er etter alt å dømme identisk med «Tronforhallen». Det ser derfor ut til at det var i Tronforhallen Salomo satte sin rikt utsmykkede trone i elfenben og gull og holdt dom. – 1Kg 10: 18–20.

Den eneste beskrivelsen som gis av bygningen, er følgende: «Når det gjelder Tronforhallen, hvor han skulle dømme, så laget han domsforhallen; og de kledde den med sedertre fra gulvet og opp til bjelkene.» (1Kg 7: 7) Den massoretiske tekst sier egentlig «fra gulv til gulv», noe som har fått noen til å mene at det var sedertre fra gulvet i denne bygningen til gulvet i Søyleforhallen, som er nevnt i det foregående verset. Den syriske oversettelsen Peshitta har imidlertid lesemåten «fra gulv til tak», og den latinske Vulgata sier «fra gulv til topp». Noen oversettere mener derfor at sedertreet var en vakker bordkledning fra gulvet og opp til bjelkene eller himlingen i forhallen. (NV, NO, RS, JB, Ro) Nå nevnes det ikke flere detaljer om arkitekturen, men det foregående skulle antyde at det ikke dreide seg om en bygning med åpne søylerekker på en eller flere sider, slik tilfellet kan ha vært med Libanon-skoghuset og Søyleforhallen.

Ettersom Tronforhallen er nevnt etter Søyleforhallen, er det mulig at den sistnevnte tjente som et storslått inngangsparti til Tronforhallen. Det kan være at en som kom gående fra sør, måtte gå gjennom Søyleforhallen for å komme inn i domsforhallen.

Salomos tempel. De viktigste rommene i templet var Det hellige og Det aller helligste, men foran Det hellige (mot øst) var det en stor forhall som tjente som inngang til templet. Forhallen var 20 alen (8,9 m) lang (tilsvarende templets bredde), 10 alen (4,5 m) dyp og 120 alen (53,4 m) høy.(1Kg 6: 3) I 2. Krønikebok 3: 4 oppgis forhallens høyde i samme sammenheng som andre av husets mål er oppgitt, mål som er alminnelig anerkjent, og som stemmer med de målene som er oppgitt i Første Kongebok. (Sml. 2Kr 3: 3, 4 med 1Kg 6: 2, 3, 17, 20.) Forhallen må derfor ha sett ut som et høyt, tydeligvis rektangulært, tårn som raget høyt over resten av tempelbygningen. Ved inngangen stod det to svære kobbersøyler som ble kalt Jakin og Boas. (1Kg 7: 15–22; 2Kr 3: 15–17) Forhallen hadde også dører (kong Akas lukket disse, men de ble senere åpnet og reparert av hans sønn Hiskia). (2Kr 28: 24; 29: 3, 7) Den kneisende forhallen til templet må ha vært et imponerende syn, spesielt om morgenen, når solen gikk opp og skinte rett mot den fra øst.

Esekiels syn av et tempel. Det er nevnt en rekke forhaller i det synet Esekiel hadde av en tempelhelligdom. Selve tempelbygningen hadde en forhall (mot øst), i likhet med Salomos tempel. Denne forhallen var 20 alen (10,4 m) lang og 11 alen (5,7 m) bred, og høyden er ikke oppgitt. (Disse målene er basert på den lange alen på ca. 51,8 cm; se Ese 40: 5, NW, fotn.) Denne forhallen hadde søyler og sidesøyler og et skjermtak av tre, trolig oppe ved taket. (Ese 40: 48, 49; 41: 25, 26) Hver av de tre forseggjorte ytre portene (på østsiden, sørsiden og nordsiden) hadde en forhall hvor det var vinduer med skrånende karmer. Når noen gikk opp den trappen som førte inn i porten, passerte han seks vaktrom, tre på hver side, og deretter krysset han øyensynlig en terskel og kom inn i forhallen før han kom ut i den ytre forgården. (Ese 40: 6–17) Hver av de tre innerste portene hadde også en forhall, kanskje der man gikk opp trappen og inn i porten. I forhallen til den porten som vendte mot nord, var det fire bord hvor man kunne slakte helbrennofferet. – Ese 40: 35–42.