Et lagerhus eller en bygning hvor fødevarer – som vin og olje – foruten kostbare steiner og metaller og andre artikler ble oppbevart. Tresket korn ble oppbevart i et kornkammer. I gammel tid fantes det tallrike låver, tårn og andre lagerbygninger (1Kr 27:  25; 2Kr 32: 27, 28; Joe 1: 17; Hag 2: 19), og enkelte byer tjente hovedsakelig som forrådssentre. – 2Mo 1: 11.

I forbindelse med helligdommen var det nødvendig med forrådshus til oppbevaring av tienden og de øvrige bidragene fra marker, frukthager og vingårder som israelittene gav til levittene. (Mal 3: 10) Noen av levittene fikk overdratt ansvaret for forrådene, og de fordelte bidragene blant sine brødre. – 1Kr 26: 15, 17; Ne 12: 44; 13: 12, 13.

I det gamle Egypt hadde man forskjellige typer kornkamre. Én type minnet om våre dagers siloer. Den hadde en luke øverst hvor man helte i kornet (etter å ha klatret opp en stige), og små skyvedører nede ved bakken hvor kornet kunne tas ut. I Midtøsten har man også fra gammelt av brukt underjordiske kornkamre som åpenbart ble foretrukket i tynt befolkede områder fordi de var skjult for røvere.

Brukt i illustrasjoner, sammenligninger og formaninger. Da Jesus Kristus oppfordret sine disipler til ikke å være bekymret for materielle ting, men bare gå inn for å skaffe seg sitt «brød for denne dagen», minnet han dem om at Gud før fuglene selv om de ikke samler i forrådshus eller låver. (Mt 6: 11, 25, 26; Lu 12: 22, 24) For å vise at livet ikke kommer av det en eier, fortalte Jesus en lignelse om en rik mann som overveide å bygge større forrådshus for å få plass til alle sine ting. Han døde imidlertid, og all hans rikdom var ikke til noe gagn for ham. – Lu 12: 13–21.

I stedet for å tilskynde en til å sette sin lit til jordisk gods og derfor samle seg et stort forråd av den slags gav vismannen følgende råd: «Ær Jehova med dine verdifulle ting . . . Da skal dine forrådslagre fylles med overflod.» (Ord 3: 9, 10) At det forholder seg slik, erfarte israelittene, som ble velsignet med overflod når de lydig tjente Jehova og brakte hele tienden til helligdommen. (5Mo 28: 1, 8; 1Kg 4: 20; 2Kr 31: 4–10; Mal 3: 10) Det var slike materielle velsignelser som følge av lydighet David siktet til i Salme 144: 13–15. Etter å ha utfridd David og hans folk og gitt dem seier over deres fiender skulle Jehova velsigne dem ved blant annet å fylle lagrene deres med varer og gi dem materiell velstand. For å vise at Jehova var den sanne kilde til deres velstand og lykke, avslutter David denne salmen med ordene: «Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova!»

Brukt billedlig. Døperen Johannes advarte fariseerne og saddukeerne om hvilken farlig situasjon de befant seg i, idet han sammenlignet dem som virkelig angret, med hvete som skulle samles inn, mens han sammenlignet disse religiøse lederne med agner. Han sa til dem: «Han som kommer etter meg, . . . skal . . . samle sin hvete i forrådshuset, men agnene skal han brenne opp med en ild som ikke kan slokkes.» (Mt 3: 7–12; Lu 3: 16, 17) Jesus talte om en ’høsttid’ som han sa ville være en «avslutning på en tingenes ordning», da engler ville virke som høstfolk og samle inn det symbolske ugresset for at det skulle brennes opp, mens de som utgjorde «hveten», skulle samles inn i Guds «forrådshus», den gjenopprettede kristne menighet, hvor de ville oppnå Guds gunst og beskyttelse. – Mt 13: 24–30, 36–43.

Jehova taler om ting som han har satt grenser for ved hjelp av naturkreftene, eller naturlovene, og også om ting han har i beredskap og holder tilbake med tanke på et spesielt formål, som om de var i «forrådshus». Om havet heter det at det er ’samlet som ved en demning og lagt i forrådshus’. (Sl 33: 7) Om andre naturfenomener som han noen ganger har gjort bruk av mot sine fiender, spurte han Job: «Har du gått inn i forrådshusene for snøen, og har du også sett forrådshusene for haglet, det som jeg har holdt tilbake til trengselens tid, til kampens og krigens dag?» (Job 38: 22, 23; jf. Jos 10: 8–11; Dom 5: 20, 21; Sl 105: 32; 135: 7.) Medernes og persernes hærer under kong Kyros ble av Jehova regnet for å være blant hans «fordømmelses våpen» som han tok fram fra sitt «forrådshus» for å bruke dem mot Babylon. – Jer 50: 25, 26.