En selvisk, grådig person som hengir seg til overdreven nytelse av noe, særlig mat. Enhver form for fråtsing er helt og holdent i strid med bibelske forskrifter og prinsipper.

Under Moseloven skulle foreldre som hadde en sønn som ikke hørte på tilrettevisning, og som var en fråtser og en dranker, føre ham til byens eldste, som ville sørge for at han ble steinet. (5Mo 21: 18–21) Ordspråkene advarer til og med mot det å omgås fråtsere: «En som omgås fråtsere, ydmyker sin far.» «Vær ikke blant dem som drikker seg fulle på vin, blant dem som fråtser i kjøtt. For drankeren og fråtseren blir fattig, og døsighet kler en i filler.» (Ord 28: 7; 23: 20, 21) Det hebraiske ordet som her er oversatt med «fråtser», er zolẹl, som muligens har grunnbetydningen «å være sløsaktig», det vil si ødsel. – Jf. 5Mo 21: 20, NW, fotn.

En av de anklagene som ble rettet mot Jesus Kristus i et forsøk på å stille ham i et dårlig lys, var: «Se, en mann som fråtser og er henfallen til vindrikking.» Men Jesus tilbakeviste den falske anklagen ved å si: «Visdommen blir rettferdiggjort ved sine gjerninger», eller «ved alle sine barn». (Mt 11: 19; Lu 7: 34, 35) Jesus sa med andre ord: ’Se på alle mine rettferdige gjerninger og på min oppførsel, og dere vil forstå at anklagen er falsk.’

Fråtsing har ingen plass i den kristne menighet, og apostelen Paulus ville sikre seg at dette ikke vant innpass. Da han lot Titus være igjen på Kreta for å ta seg av den nyopprettede kristne menigheten der, minnet han ham derfor om at en av Kretas egne profeter (som man mener var Epimenides, en kretisk dikter på 500-tallet f.v.t.) hadde sagt: «Kretere er alltid løgnere, farlige villdyr, ubeskjeftigede fråtsere [bokst.: buker].» Derfor skulle de tilsynsmennene som Titus utnevnte, i samsvar med Paulus’ ord være fri for alle slike anklager; de skulle ikke være drukkenbolter eller griske, men utvise selvkontroll. – Tit 1: 5–12.

Selv om fråtsing ikke er spesielt nevnt som en av «kjødets gjerninger», er det ofte forbundet med fyllelag og vill festing, og det er med sikkerhet innbefattet i uttrykket «lignende ting», som vil føre til at de som praktiserer dem, ’ikke arver Guds rike’. (Ga 5: 19, 21) Måtehold når det gjelder spisevaner, og på alle andre områder, er en kristen dyd. – 1Ti 3: 2, 11.