En som beskytter noen mot eller utfrir noen av fare eller ødeleggelse. Jehova er den som i første rekke tilveiebringer frelse, den som er den eneste kilde til frelse. (Jes 43: 11; 45: 21) Han frelste og utfridde Israel gang på gang. (Sl 106: 8, 10, 21; Jes 43: 3; 45: 15; Jer 14: 8) Han frelste ikke bare nasjonen, men også enkeltpersoner som tjente ham. (2Sa 22: 1–3) Ofte tilveiebrakte han frelse ved menn som han hadde oppreist som frelsere. (Ne 9: 27) I dommertiden valgte Gud ut disse spesielle frelserne og satte dem i stand til å befri Israel fra undertrykkende, fremmede makter. (Dom 2: 16; 3: 9, 15) Så lenge en dommer levde, sørget han for at Israel holdt seg på den rette vei, og dette førte til at nasjonen ble befridd fra fiendene. (Dom 2: 18) Da Jesus var her på jorden, var Jehova hans Frelser, idet han holdt ham oppe og styrket ham til å bevare sin ulastelighet under de harde prøvelsene han ble utsatt for. – He 5: 7; Sl 28: 8.

Samtidig med at Jehova er den store Frelser, er han også den store «Gjenkjøper». (Jes 49: 26; 60: 16) I fortiden løskjøpte han sitt folk, Israel, fra fangenskap. I forbindelse med at han utfrir de kristne av trelldommen under synden, gjennomfører han gjenkjøpingen ved sin Sønn, Jesus Kristus (1Jo 4: 14), Jehovas middel til frelse, som dermed opphøyes som «Hovedformidler og Frelser». (Apg 5: 31) Derfor kan Jesus Kristus med rette kalles «vår Frelser», selv om det er på oppdrag fra Jehova han tilveiebringer frelsen. (Tit 1: 4; 2Pe 1: 11) Navnet Jesus, som Guds Sønn fikk etter en engels anvisning, betyr «Jehova er frelse», for, som engelen sa: «Han skal frelse sitt folk fra deres synder.» (Mt 1: 21; Lu 1: 31) Dette navnet understreker at det er Jehova som er Kilden til den frelse som blir tilveiebrakt ved Jesus. Her har vi grunnen til at Faderen og Sønnen noen ganger  blir omtalt sammen i forbindelse med frelse. – Tit 2: 11–13; 3: 4–6.

Jehova sørger for frelse «for alle slags mennesker» ved Jesus Kristus. (1Ti 4: 10) Han frelser dem fra synd og død (Ro 8: 2), fra Babylon den store (Åp 18: 2, 4), fra denne verden, som er i Satans makt (Joh 17: 16; Kol 1: 13), og fra tilintetgjørelse og evig død (Åp 7: 14–17; 21: 3, 4). I Åpenbaringen 7: 9, 10 beskrives «en stor skare» som gir Gud og Lammet æren for sin frelse.

Det er gjenløsningsofferet som er grunnlaget for frelse, og som Konge og evig Øversteprest har Jesus myndighet og makt til å «frelse dem som nærmer seg Gud gjennom ham». (He 7: 23–25; Åp 19: 16) Han er «dette legemes [sine salvede etterfølgeres] frelser», og han frelser også alle andre som viser tro på ham. – Ef 5: 23; 1Jo 4: 14; Joh 3: 16, 17.