En kvinne som ikke er slave. Dette uttrykket brukes om Abrahams hustru Sara og om «det Jerusalem som er der oppe». Fra det tidspunkt da Jehova Gud utfridde israelittene av slaveriet i Egypt og gav dem Moseloven ved Sinai-fjellet, inntil lovpakten opphørte i år 33 e.v.t., behandlet Jehova Israels folk som en medhustru. (Jer 3: 14; 31: 31, 32) Loven gav imidlertid ikke Israels folk status som en fri kvinne, for den viste  at israelittene lå under for synden og således var syndens slaver. Det var derfor meget passende at Paulus sammenlignet datidens trellbundne Jerusalem med tjenestepiken Hagar, Abrahams medhustru, og Jerusalems «barn», eller innbyggere, med Hagars sønn Ismael. Guds opprinnelige hustru, det Jerusalem som er der oppe, har imidlertid, i likhet med Sara, alltid vært en fri kvinne, og hennes barn er likeledes frie. Den som skal bli et barn av det Jerusalem som er der oppe, og få del i «hennes frihet», må bli frigjort fra trelldommen under synden ved hjelp av Guds Sønn. – Ga 4: 22 til 5: 1 og fotn. til 5: 1 i NW; Joh 8: 34–36.