(Gạled) [vitnerøys; vitnesbyrdets røys].

Det stedet i fjellområdet Gilead øst for Jordan hvor patriarkene Jakob og Laban sluttet en pakt omkring 1761 f.v.t. (1Mo 31: 43–48) Det var de som i denne forbindelse navngav stedet, så når området senere fikk navnet Gilead, var dette trolig en avledning av navnet Galed.

I lydighet mot en befaling fra Gud, og uten å si ifra, forlot Jakob Paddan-Aram og tjenesten hos Laban, som både var hans onkel og hans svigerfar. (1Mo 28: 2) Jakob tok med seg alt han eide, og sine hustruer og sine barn og krysset elven Eufrat og satte kursen mot Kanaans land. Etter tre dager satte Laban og hans «brødre» etter ham over en strekning på sju dagsreiser og innhentet ham til slutt i Gileads fjellområde nord for Jabbok-elvedalen. – 1Mo 31: 17–25.

Etter å ha bilagt sine uoverensstemmelser på fredelig vis sluttet Jakob og Laban en pakt. I den forbindelse satte Jakob opp en steinstøtte og bad sine «brødre» om å lage en steinrøys, som kan ha hatt form som et bord, ettersom paktsmåltidet ble spist på den. Laban oppkalte så stedet etter denne røysen og gav det det arameiske navnet Jegar-Sahaduta, mens Jakob kalte det Galed, som er den hebraiske ekvivalenten. Laban sa: «Denne røysen [hebr. gal] er et vitne [ʽedh] mellom meg og deg i dag.» (1Mo 31: 44–48) Steinrøysen (og steinstøtten) tjente som et vitne for alle forbipasserende. Den var, slik det sies i vers 49, ’et vakttårn’ [hebr. mitspạh] som vitnet om at Jakob og Laban var blitt enige om å bevare freden seg og sine familier imellom. (1Mo 31: 50–53) Også ved senere anledninger ble steiner brukt som tause vitner. – Jos 4: 4–7; 24: 25–27.