En ferskvannssjø i det nordlige Palestina, også kalt Kinneret-sjøen (4Mo 34: 11), Gennesaret-sjøen (Lu 5: 1) og Tiberias-sjøen (Joh 6: 1). – KART: bd. 2, s. 740; BILDER: bd. 1, s. 336, og bd. 2, s. 740.

Størrelse og topografi. Galilea-sjøens overflate ligger gjennomsnittlig 210 m lavere enn Middelhavets, og sjøen ligger i Jordandalen, som igjen er en del av Riftdalen. Dens største dybde er ca. 48 m. Den er 21 km lang (i retningen nord-sør) og 12 km bred. Fargen på det klare vannet i Galilea-sjøen varierer fra grønt til blått, avhengig av årstiden, og den gjennomsnittlige vanntemperaturen svinger fra 14 °C i mars til 30 °C i august. Det er Jordan som utgjør det viktigste tilløpet.

Sjøen ligger i et stort, naturlig bekken. Langs østbredden reiser det seg bratte, lavadekte kalksteinsfjell som er opptil 610 m høye. På vestsiden reiser ikke fjellene seg så bratt. Galilea-sjøen er praktisk talt omgitt av lave fjell; unntakene er slettene der Jordan-elven renner inn i sjøen i nord, og der den renner ut i sørvest. Området i nord er oversådd med store basaltblokker. Et lite stykke sør for byen Tiberias på vestsiden finnes det sju varme svovelholdige kilder som lenge har vært kjent for sine legende egenskaper. En av dem holder en temperatur på 58 °C.

Klima. På grunn av det varme klimaet omkring Galilea-sjøen vokser det tropiske planter, deriblant «lotustrær», palmer og indigoplanter. Langs bredden finnes det både landlevende og vannlevende skilpadder, kreps og tanglopper. Det er et rikt fugleliv her, og det kryr av fisk. På 1800-tallet skrev naturforskeren H.B. Tristram: «Det er knapt mulig å forestille seg hvor tette fiskestimene i Galilea-sjøen er, for en som ikke har sett dem med sine egne øyne. Stimene dekker ofte over fire mål av overflaten, og fisken, som langsomt forflytter seg i flokk, svømmer så tett, med ryggfinnene akkurat synlige i vannskorpen, at det på litt avstand ser ut som om overflaten opprøres av et voldsomt regnskyll.» – The Natural History of the Bible, 1889, s. 285.

Det er ikke uvanlig at det plutselig oppstår stormer lik dem Jesus Kristus og disiplene opplevde. (Mt 8: 24; 14: 24) Fordi Galilea-sjøen ligger svært lavt, vil lufttemperaturen være høyere her enn i fjellene og på høyslettene omkring, noe som fører til uroligheter i luftmassene. Det hender også at det blåser kraftige vinder nedover Jordandalen fra det snøkledde Hermon-fjellet i nord.

I det første århundre var breddene omkring denne innsjøen tett befolket. Men av ni byer ved Galilea-sjøen som Josefus nevner, er det bare én som fortsatt finnes, nemlig Tiberias.

Jesu tjeneste i området. Galilea-sjøen inntar en viktig plass i beretningen om Jesu jordiske tjeneste. Flere ganger talte Jesus fra en båt  til store folkemengder som hadde stimlet sammen på den brede, steinete bredden. (Mr 3: 9; 4: 1; Lu 5: 1–3) Den ene gangen sørget han for at noen av disiplene hans mirakuløst fikk en stor fiskefangst, og så kalte han Peter, Andreas, Jakob og Johannes til å bli «menneskefiskere». Jesus utførte mange kraftige gjerninger i traktene omkring Galilea-sjøen. Han helbredet syke, drev ut demoner (Mr 3: 7–12), fikk en sterk vind til å stilne og bølgene til å legge seg (Mr 4: 35–41) og gikk på vannet (Joh 6: 16–21). En gang mettet han over 5000 mennesker på mirakuløst vis, og en annen gang bespiste han over 4000 personer, i begge tilfellene med bare noen få brød og fisker. (Mt 14: 14–21; 15: 29, 34–38) Jesus fordømte med rette tre byer i dette området, nemlig Korasin, Betsaida og Kapernaum, fordi innbyggerne stilte seg avvisende til ham til tross for de mange kraftige gjerningene de hadde vært vitne til. – Mt 11: 20–24.

Etter sin oppstandelse fra de døde viste Jesus seg for noen av disiplene sine ved Galilea-sjøen og sørget for at de for andre gang fikk en mirakuløs fiskefangst. Han understreket så betydningen av å fø hans sauer. – Joh 21: 1, 4–19.