[hebr. tsevị; tsevijạh (hunngasell); tsavạʼ; tsevaʼạh (hunngasell); gr. dorkạs].

Forskjellige arter av små, raske og grasiøse antiloper. Fortidens hebreere hadde sannsynligvis kjennskap til dorkasgasellen (Gazella dorcas), som lever i Arabia, Egypt, Palestina og Syria. Dette dyret er omkring 1 m langt og har en skulderhøyde på ca. 60 cm. Både hannen og hunnen har lyreformete, riflete horn som kan være opptil 30 cm lange. Denne gasellen er vanligvis blekbrun og har gjerne mørke og lyse striper i ansiktet, mens undersiden og bakparten er hvit. Hårene er korte og glatte. En annen gasellart som israelittene kan ha kjent til, er den noe større og mørkere brune Gazella arabica. – BILDE: bd. 2, s. 955.

Gasellen er blant de raskeste av pattedyrene, og Bibelen hentyder til dens hurtighet. (Høy 2: 17; 8: 14) Joabs bror Asael og noen av gadittene ble sammenlignet med gaseller fordi de var så raske på foten. (2Sa 2: 18; 1Kr 12: 8) I en profeti om Babylons fall ble det forutsagt at de utlendingene som hadde gitt landet sin støtte og tilslutning, skulle flykte som en gasell til sine respektive land. (Jes 13: 14) Gasellen blir også nevnt som et eksempel i forbindelse med at det gjelder å handle raskt for å unngå å bli fanget i en snare. – Ord 6: 5.

Gasellen blir nevnt i flere livaktige skildringer i Salomos høysang, sannsynligvis med tanke på at den er så vakker og grasiøs. (Høy 2: 9; 4: 5; 7: 3) Gasellen blir også nevnt i forbindelse med at den sjulamittiske piken tok Jerusalems døtre i ed – hun tok dem så å si i ed ved alt som er vakkert og grasiøst. – Høy 2: 7; 3: 5.

Ifølge Moselovens bestemmelser var det tillatt å bruke gasellen til mat. (5Mo 12: 15, 22; 14: 4, 5; 15: 22) Kjøtt av gaseller hørte med blant de matvarer som regelmessig var å finne på Salomos bugnende bord. – 1Kg 4: 22, 23.