(Gẹba) [høyde].

En by som tilhørte Benjamins stamme, og som ble gitt til kehatittene; en av prestenes 13 byer. (Jos 18: 21, 24; 21: 17, 19; 1Kr 6: 54, 60) Geba lå tydeligvis ved Juda-rikets nordlige grense. Derfor heter det «fra Geba like til Be’er-Sjeba». (2Kg 23: 8) Det antas vanligvis at oldtidsbyen Geba lå på samme sted som landsbyen Jaba, nesten 9 km nordnordøst for tempelfjellet i Jerusalem. Det ligger en dyp dal mellom dette stedet og det stedet hvor det antas at fortidsbyen Mikmasj lå. I dalen er det to høyder med bratte klippesider. De svarer kanskje til de ’tannlignende steile klippene’ Boses og Sene som stod midt imot henholdsvis Mikmasj og Geba. – 1Sa 14: 4, 5.

Geba er en av de byene som er nevnt i forbindelse med kong Sauls felttog mot filisterne. Jonatan slo filisternes «garnison» i Geba, tydeligvis under ledelse av sin far, Saul. (1Sa 13: 3, 4) For å ta hevn samlet filisterne en stor styrke i Mikmasj. Da ble mange israelitter redde og gjemte seg. Noen flyktet til og med over til den andre siden av Jordan. (1Sa 13: 5–7) Senere tok Jonatan seg over fra Geba til filisternes forpost, som utvilsomt lå ved kanten av «ravinepasset ved Mikmasj». Jonatan klatret på hender og føtter opp den bratte skrenten til forposten, og med hjelp fra sin våpensvenn drepte han omkring 20 filistere. – 1Sa 14: 6–14; jf. 1Sa 13: 16, 23.

Mange år senere utførte Asa byggearbeider i Geba med steiner og tømmer fra Rama. (1Kg 15: 22; 2Kr 16: 6) På et tidspunkt som ikke er  nærmere angitt i Bibelen, ble noen av Gebas innbyggere ført i landflyktighet til Manahat. (1Kr 8: 6) Sankerib og hans assyriske hær drog tydeligvis gjennom Geba på sin vei mot Jerusalem. (Jes 10: 24, 28–32) «Gebas sønner» var blant de jødene som kom tilbake fra landflyktigheten i Babylon, og byen ble bebodd på nytt. (Esr 2: 1, 26; Ne 7: 6, 30; 11: 31; 12: 29) Sakarja pekte fram mot det gjenreiste Jerusalems opphøyde stilling ved å si at det fjellendte landet mellom Geba og Rimmon skulle bli lavt som Araba, mens Jerusalem skulle heve seg. – Sak 14: 10; se GIBEA nr. 2.