En generasjon vil i alminnelighet si alle mennesker som er født på omtrent samme tid. (2Mo 1: 6; Mt 11: 16) Ordet brukes derfor også i betydningen «samtidige». I 1. Mosebok 6: 9 sies det om Noah: «Han viste seg å være uklanderlig blant sine samtidige [bokst.: generasjoner].» Når ordet blir brukt om slektskapsforhold, kan det betegne et slektsledd, en gruppe etterkommere, for eksempel et foreldrepars sønner og døtre eller deres barnebarn. – Job 42: 16.

Uttrykket kan også bli brukt som et tidsmål i forbindelse med fortidige eller framtidige tidsperioder. De generasjoner av mennesker som stammer fra synderen Adam, har vært forgjengelige, i motsetning til jorden, som består i all evighet. (For 1: 4; Sl 104: 5) Men uttrykkene «utallige generasjoner» og «tusen generasjoner» refererer til noe som varer til uavgrenset tid. (1Kr 16: 15; Jes 51: 8) Da jødene fikk befaling om å feire påskehøytiden «i generasjon etter generasjon», betydde det at de skulle fortsette å gjøre det gjennom en periode som det da ikke var angitt noen grense for. (2Mo 12: 14) Gud sa til Moses at navnet Jehova var hans minnenavn «til uavgrenset tid», «fra generasjon til generasjon», det vil si til evig tid. (2Mo 3: 15) Apostelen Paulus sier om Gud at ham tilkommer herligheten «i alle generasjoner for evig og alltid». – Ef 3: 21.

Ordet generasjon kan betegne en gruppe mennesker, det vil si mennesker som kjennetegnes av visse egenskaper eller er i en bestemt tilstand. Bibelen taler om «den rettferdiges generasjon» (Sl 14: 5; 24: 6; 112: 2) og om «en uredelig og vrang generasjon», «en fordervet generasjon» (5Mo 32: 5, 20; Ord 30: 11–14). Da Jesus Kristus var på jorden, sa han noe lignende om dem som tilhørte den jødiske nasjon på den tiden, og apostelen Paulus brukte tilsvarende uttrykk om verden i sin alminnelighet på hans tid, en verden som var fremmedgjort for Gud. – Mt 12: 39; 16: 4; 17: 17; Mr 8: 38; Flp 2: 14, 15.

Ett hebraisk ord for «generasjon» er dor, som svarer til det arameiske dar. (Da 4: 3, 34) Dor kommer fra en verbalrot som betyr «stable i en ring» eller «gå omkring» (Ese 24: 5; Sl 84: 10), og det har derfor grunnbetydningen «ring» eller «krets». Det beslektede ordet dur betyr «ball». (Jes 22: 18) Det greske ordet for generasjon er geneạ, fra en rot som betyr «å bli født».

Et annet hebraisk ord, toledhọth, blir også av og til gjengitt med «generasjoner» (4Mo 3: 1; Ru 4: 18), men også med «etterkommere» og «familier» (1Kr 5: 7; 7: 2, 4, 9) og med «historisk beretning», «ætt» og «opprinnelse» (1Mo 2: 4; 5: 1; 6: 9). – Jf. NO, AS, AT, KJ, Dy, RS og andre oversettelser.

Lengde. Når uttrykket «generasjon» blir brukt med henblikk på mennesker som lever i samme tidsperiode, kan man ikke si nøyaktig hvor lang tid det dreier seg om, bortsett fra at det må være snakk om en periode innenfor rimelige grenser. Disse grensene vil være bestemt av levealderen til de menneskene som lever i denne perioden. Hver av de ti generasjonene fra Adam til Noah levde gjennomsnittlig i over 850 år. (1Mo 5: 5–31; 9: 29) Men etter Noahs tid sank menneskenes levealder drastisk. Abraham levde for eksempel bare i 175 år. (1Mo 25: 7) I vår tid er det vanlig at folk som lever under gunstige forhold, blir 70–80 år gamle, omtrent som på Moses’ tid. Moses skrev: «Våre års dager, de er sytti år; og hvis de på grunn av spesiell styrke er åtti år, holder de likevel fast ved vanskeligheter og skadelige ting; for det farer visselig hurtig forbi, og vi flyr av sted.» (Sl 90: 10) Noen lever nok lenger, men Moses uttalte seg om situasjonen i sin alminnelighet. Moses selv, som levde i 120 år, var et unntak, og det var også hans bror Aron  (123 år), Josva (110 år) og noen andre som hadde usedvanlig stor styrke og livskraft. – 5Mo 34: 7; 4Mo 33: 39; Jos 24: 29.

«Denne generasjon» i Jesu profetier. Når det er tale om «denne generasjon» i bibelske profetier, er det nødvendig å se på sammenhengen for å avgjøre hvordan ordet generasjon skal oppfattes. Da Jesus Kristus fordømte jødenes religiøse ledere, sa han til slutt: «Jeg sier dere i sannhet: Alt dette skal komme over denne generasjon.» Historien viser at den generasjon som levde da, personlig fikk erfare den forutsagte ødeleggelsen av Jerusalem omkring 37 år senere (i år 70). – Mt 23: 36.

Senere samme dag brukte Jesus praktisk talt de samme ordene da han sa: «Jeg sier dere i sannhet at denne generasjon slett ikke skal forsvinne før alt dette skjer.» (Mt 24: 34) I dette tilfellet besvarte Jesus et spørsmål om ødeleggelsen av Jerusalem og templet og om tegnet på hans nærvær og avslutningen på tingenes ordning. Det han sa om «denne generasjon», gjaldt følgelig det som skjedde fram til år 70. Men han brukte også ordet «generasjon» med henblikk på mennesker som på en eller annen måte ville bli berørt av det som skulle skje under hans nærvær. – Mt 24.