Stoff som kan skade eller drepe en organisme. Visse slanger og andre dyr kan utskille gift. (4Mo 21: 4–9; 5Mo 8: 15; Apg 28: 3–6) Også planter kan være giftige. Et hebraisk ord som brukes om krypdyrs og slangers gift, er chemạh (5Mo 32: 24), som også kan betegne «raseri», «heftig vrede» og lignende. (5Mo 29: 28; Ese 19: 12) Det kommer fra en rot som betyr «være het» (2Mo 16: 21), og brukt i betydningen «gift» henspiller det muligens på den betennelse eller brennende følelse som følger med et bitt av en giftig slange. (Jf. «opphisset» i 5Mo 19: 6.) Et annet hebraisk ord (roʼsj eller rosj) brukes om «kobraers gift», «forgiftet vann» og en ’giftplante’. – 5Mo 32: 32, 33; Job 20: 16; Jer 8: 14; 9: 15; 23: 15; Kla 3: 19; se GIFTPLANTE; HORNSLANGE; KOBRA.

Skjønt det kan se ut til at den gift som finnes hos noen dyr, bare er beregnet på å beskytte dyret eller på å drepe, gjør H. Munro Fox oppmerksom på en annen mulig oppgave. Han sier: «I noen tilfeller vet vi at giften spiller en rolle i forbindelse med kroppsfunksjonene til det dyret som produserer den. I mange tilfeller kan dette utgjøre giftens egentlige raison d’être [eksistensberettigelse], uansett hvilken verdi den måtte ha som beskyttelsesmiddel. Slangens giftige spytt hjelper for eksempel slangen til å kunne fordøye sin føde.» – Marvels & Mysteries of Our Animal World, The Reader’s Digest Association, 1964, s. 259.

Brukt billedlig. De ondes baktalerske løgner, som skader offerets rykte, blir sammenlignet med slangens dødbringende gift. (Sl 58: 3, 4) Om baktalerne sies det at «hornslangens gift er under deres lepper» (eller «bak deres lepper»), slik som slangens giftkjertler ligger bak overleppen og overkjevens hoggtenner. (Sl 140: 3; Ro 3: 13) Når menneskets tunge misbrukes til baktalelse, falsk lære og annen skadelig tale, er den «full av dødbringende gift». – Jak 3: 8.