Noen har foreslått at det med det hebraiske ordet roʼsj (eller rosj) siktes til giftkjeksen, kolokvinten eller valmuen, men det er ikke mulig å si sikkert hvilken plante det er tale om. Det hebraiske uttrykket brukes (1) om en bitter og giftig plante (Kla 3: 5, 19), (2) om slangegift (5Mo 32: 33; Job 20: 16) og (3) i forbindelse med vann, om forgiftet vann (Jer 8: 14; 9: 15; 23: 15). Det blir brukt billedlig om det å fordreie retten (Ho 10: 4; Am 6: 12) og om personer som blir frafalne (5Mo 29: 18; jf. Apg 8: 23; He 12: 15).

Om Messias ble det forutsagt at han ville bli tilbudt «en giftplante» som mat. (Sl 69: 21) Dette gikk i oppfyllelse da Jesus Kristus før sin pælfestelse ble tilbudt vin blandet med galle. Etter å ha smakt på denne bedøvende drikken, som sannsynligvis skulle lindre hans lidelser, nektet han likevel å drikke den. Matteus bruker i sin beretning om oppfyllelsen av denne profetien (27: 34) det greske ordet kholẹ (galle), som er det samme ordet som det som blir brukt i den greske oversettelsen Septuaginta i Salme 69: 21. Markusevangeliet nevner imidlertid myrra (Mr 15: 23), og dette har gitt anledning til den oppfatning at ’giftplanten’, eller ’gallen’, i dette tilfellet var myrra. En annen mulighet er at den bedøvende drikken inneholdt både galle og myrra.