(Gịlboa) [muligens: høyland; høydelandskap].

Et fjell som ifølge tradisjonen identifiseres med Jabal Fuquah, en halvmåneformet høyderygg av kalksteinsklipper som ligger sørøst for Jisre’el og vest for Bet-Sjean. Kløfter deler høyderyggen i flere platåer. En stor del av den er nakent fjell med dype furer i de nordlige og de vestlige delene, hvor kalksteinen har erodert. Men i de slakere skråningene  mot vest blir det dyrket hvete og bygg. Her finner man også beitemarker og fiken- og oliventrær. Den nordlige siden er den steileste og høyeste; den når en høyde av 520 m over havet.

På grunn av sin strategiske beliggenhet ved den fruktbare Jisre’el-sletten mellom Kisjon-elvedalen og Jordandalen var Gilboa skueplass for i hvert fall to større slag. Gideon og hans menn slo leir ved «Harod-kilden», som vanligvis blir satt i forbindelse med den kilden som ligger på den nordvestlige utløperen av Gilboa. (Dom 7: 1) Senere samlet kong Saul sine styrker ved Gilboa, hvor han led nederlag for filisterne. Tre av hans sønner, Jonatan, Abinadab og Malkisjua, falt i kampen, og han selv døde for egen hånd. – 1Sa 28: 4; 31: 1–4, 8; 2Sa 1: 4–10, 21; 1Kr 10: 1–8.