(Gịlead) [trolig avledet av Galed, som betyr «vitnerøys; vitnesbyrdets røys»]. – 1Mo 31: 47, 48.

1. En sønn av Makir og sønnesønn av Manasse; forfader til i’eserittene og helekittene. – 4Mo 26: 29, 30; 27: 1; Jos 17: 1, 3; 1Kr 2: 21, 23; 7: 14–17.

2. En gaditt som er nevnt i Abihajils slektsregister. – 1Kr 5: 11–14.

3. Jeftas far. – Dom 11: 1, 2.

4. En geografisk betegnelse som blir brukt på forskjellige måter i Bibelen. I strengeste forstand var Gilead det fjellandet øst for elven Jordan som lå nord og sør for Jabbok-elvedalen. (Jos 12: 2) I nord grenset det til Basjan, i sør til høysletten nord for Arnon-elvedalen og i øst til Ammon. (5Mo 2: 36, 37; 3: 8–10) Noen ganger ble imidlertid «Gilead» eller «Gilead-landet» brukt i en videre betydning, om hele det israelittiske området øst for Jordan, det vil si Basjan og høysletten nord for Arnon innbefattet. – Jos 22: 9; Dom 20: 1, 2; 2Sa 2: 9; 2Kg 10: 32, 33; se GALED.

Man så det tydeligvis slik at Gilead bestod av to deler. Selv om det området som halve Manasse stamme fikk tildelt, bare blir kalt «Gilead» i 4. Mosebok 32: 40, blir det andre steder mer nøyaktig kalt «resten av Gilead» (5Mo 3: 13) eller «halvdelen av Gilead». (Jos 13: 31) På lignende måte ble det området som gadittene og rubenittene fikk tildelt sør for det området som ble tildelt halve Manasse stamme, kalt «halvdelen av Gileads fjellområde». (5Mo 3: 12) Det samme området blir likevel noen ganger bare kalt «Gilead-landet» eller «Gilead», slik som den delen som Gad fikk tildelt, og hvor tilfluktsbyen Ramot lå. – 4Mo 32: 29; Jos 13: 24, 25; 21: 38.

Fra minst 210 m under havets overflate i Jordandalen hever Gilead seg opp til en høyde av over 1000 m. Store nedbørmengder om vinteren og rikelig med dugg om sommeren og mange kilder gjorde at dette området i gammel tid var meget fruktbart. Det var dekket av store skoger og var kjent for sin legende balsam. (Jer 8: 22; 46: 11; se BALSAM, BALSAM FRA GILEAD.) De småkuperte  høyslettene egnet seg ideelt til kvegavl og korndyrking. Det ble også dyrket druer i Gilead. – 4Mo 21: 22; 32: 1.

Historiske begivenheter i Gilead. Kort tid før israelittene gikk inn i det lovte land, var den delen av Gilead som lå sør for Jabbok-elvedalen, underlagt amorittkongen Sihon, mens kongen i Basjan, Og, hersket over den nordlige delen. (Jos 12: 1–4) Under Moses’ ledelse slo israelittene begge disse kongene, og Gads stamme og Rubens stamme bad på grunn av sin tallrike buskap om å få dette området som sin eiendom. (4Mo 21: 21–24, 33–35; 32: 1–5) Deres anmodning ble etterkommet på betingelse av at krigerne fra begge stammene gikk over Jordan og hjalp til med å erobre det lovte land. (4Mo 32: 20–24, 28–30) Dette gikk de med på å gjøre, og de begynte straks å bygge byer til sine familier, som de skulle la bli igjen. (4Mo 32: 25–27, 31–38) Halvdelen av Manasse stamme fikk også en arvelodd øst for Jordan. – 4Mo 32: 33, 39, 40.

Da mennene fra Rubens, Gads og halve Manasse stamme var på vei tilbake til sin arvelodd i Gilead, bygde de et alter til minne om sin troskap mot Jehova. (Jos 22: 9, 10, 26–29) Senere deltok de i stammenes forente aksjon mot benjaminittene fordi disse hadde beskyttet mennene i Gibea og forhindret at de fikk unngjelde for sin ugjerning. (Dom 20: 1–48) På den annen side ble «Gilead» klandret for ikke å ha sluttet opp om Barak i kampen mot Sisera. (Dom 5: 17) Senere nektet på lignende måte mennene i Sukkot og Penuel, to byer i Gilead, å hjelpe Gideon og hans menn med proviant da disse forfulgte midjanittene. – Dom 8: 4–9.

Etter at dommeren Ja’ir, som var fra Gilead, var død og israelittene vendte tilbake til avgudsdyrkelse, ble folket undertrykt av ammonittene i 18 år. Denne harde undertrykkelsen fikk gileadittene til å forlate den falske tilbedelsen og anmode gileaditten Jefta om å være deres befalingsmann i kampen mot ammonittene. Deretter ble ammonittene slått. – Dom 10: 3, 5–10; 11: 4–11, 32, 33.

Mange år senere hadde Gilead likevel fortsatt problemer med ammonittene. (Am 1: 13) Kort tid etter at Saul var blitt salvet som Israels første konge, beleiret ammonitten Nahasj byen Jabesj-Gilead og ville bare skåne den på den betingelse at mennene i byen fikk sitt høyre øye stukket ut. Da Saul fikk vite dette, samlet han hurtig en hær på 330 000 mann og slo ammonittene. (1Sa 11: 1–11) Deretter fikk Gilead tydeligvis en periode med relativt trygge forhold som til og med fortsatte etter Sauls død. Noe som kan tyde på det, er det forhold at Abner valgte byen Mahanajim i Gilead som det sted hvor han gjorde Sauls sønn Isjbosjet til konge. (2Sa 2: 8, 9) På et tidspunkt i Davids regjeringstid oppstod det imidlertid igjen problemer med ammonittene. Gilead og de nærliggende områdene ble skueplass for de slag som førte til at ammonittene til slutt ble fullstendig undertvunget. – 2Sa 10: 6–19; 11: 1; 12: 26–31.

Senere, under Absaloms opprør, flyktet David til Gilead og ble vennlig og gjestfritt mottatt i Mahanajim, især av den tilårskomne Barsillai. (2Sa 17: 27–29; 19: 32) Det var tydeligvis i Gilead Davids og Absaloms styrker møtte hverandre til kamp. Da Absalom led nederlag overfor David, kunne David forlate Gilead og vende tilbake til tronen. – 2Sa 17: 24; 18: 6–8.

Ikke lenge etter at tistammeriket var blitt opprettet (997 f.v.t.), tok syrerne en del av Gilead. På kong Akabs og den gileadittiske profeten Elias tid var tilfluktsbyen Ramot-Gilead, som lå i Gads område i det østlige Gilead, i syrernes besittelse. (1Kg 17: 1; 22: 3) Da Jehu og hans sønn Jehoakas var konger, mistet Israel enda mer av Gilead, og Gilead ble hardt trengt, «tresket», av syrerkongen Hasael og hans sønn Ben-Hadad III. (2Kg 10: 32–34; 13: 1, 3, 7; Am 1: 3, 4) Jehoasj, Jehoakas’ sønn, slo imidlertid syrerne tre ganger og vant tilbake de byene som syrerne hadde tatt fra Israel i hans fars regjeringstid. – 2Kg 13: 25.

Til slutt, i Israel-kongen Pekahs dager (ca. 778–759 f.v.t.), førte assyrerkongen Tiglat-Pileser III innbyggerne i Gilead i landflyktighet. (2Kg 15: 29) Ammonittene var tydeligvis snare til å utnytte denne situasjonen og begynte å ta Gileads område i besittelse. (Sl 83: 4–8; Jer 49: 1–5) Gjennom sine profeter forsikret imidlertid Jehova israelittene om at de med tiden ville bli ført tilbake til dette området. – Jer 50: 19; Mi 7: 14; Sak 10: 10.

5. En «by» som ifølge profeten Hosea var fylt med usannhet, blodsutgytelser og folk som gjorde det som var skadelig. (Ho 6: 8; jf. 12: 11.) Ettersom det ingen andre steder i Bibelen blir nevnt noen by ved navn Gilead, mener noen at det siktes enten til Ramot-Gilead eller til Jabesj-Gilead. Andre mener at det siktes til hele området øst for Jordan.