Sprinkelverk av krysstilte stenger, trelister eller tynne lekter, ofte brukt som stengsel foran et vindu. Vindusgitre har vært i alminnelig bruk i Midtøsten i århundrer. De holdt husene kjølige, ettersom solen ikke kunne skinne direkte inn, mens det samtidig var god ventilasjon. Dessuten pyntet de på husenes utseende. I bibelsk tid hadde noen hus vinduer både inn mot en gårdsplass og ut mot gaten. Vinduene mot gaten var gjerne høyt oppe på veggen i første etasje eller på veggen til takkamrene og hadde gitter.

En som var inne i huset, kunne se ut gjennom et vindu med gitter og se hva som foregikk der ute, uten selv å bli sett utenfra. I Deboras og Baraks sang sies det at den drepte Siseras mor så «gjennom vinduet» og forgjeves speidet etter sin sønn «gjennom gitteret». (Dom 5: 1, 28) Det var fra et vindu med gitter man kunne kikke ned og se ’en ung mann som manglet hjerte’, møte en prostituert. (Ord 7: 6–13) Og i Høysangen (2: 9) snakkes det om å ’stirre gjennom vinduene, å kikke gjennom gitrene’.

 Noen vindusgitre hadde tydeligvis hengsler, slik at de kunne åpnes eller lukkes. De vinduene i Daniels takkammer som man kunne se ham gjennom der han bad til Jehova tre ganger om dagen, hadde muligens gitre som kunne åpnes og lukkes. – Da 6: 10.