Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Gjenkjøp, gjenkjøper

Gjenkjøp, gjenkjøper

Det hebraiske verbet gaʼạl, som forekommer første gang i 1. Mosebok 48: 16 (’utløse’), har også betydningen «gjenkjøpe; gjenløse», det vil si å utløse, gjenløse eller kjøpe tilbake en person, en eiendom eller en arv som tilhører den nærmeste familie. Det ble også brukt i forbindelse med en blodhevner. (Sl 74: 2; Jes 43: 1) Gjenkjøpsplikten påhvilte nære slektninger i denne rekkefølgen: (1) en bror, (2) en onkel, (3) en sønn av en onkel, (4) enhver annen mannlig, kjødelig slektning av familien. – 3Mo 25: 48, 49; jf. rekkefølgen i 4Mo 27: 5–11; se BLODHEVNER.

Under Moseloven kunne en israelitt som på grunn av økonomiske omstendigheter hadde måttet selge seg selv som slave, bli kjøpt ut av slaveriet av gjenkjøperen (hebr. goʼẹl). (3Mo 25: 47–54) Hvis noen hadde solgt sin arvelodd, kunne hans gjenkjøper på lignende måte kjøpe den tilbake, og vedkommende kunne vende tilbake til sin eiendom. (3Mo 25: 25–27) Men ikke noe som var «viet», det vil si «viet til tilintetgjørelse» – ikke engang et menneskes liv – kunne kjøpes tilbake eller løskjøpes. – 3Mo 27: 21, 28, 29; se VIE TIL TILINTETGJØRELSE.

Et eksempel på at en goʼẹl foretok et gjenkjøp, finnes i Ruts bok. Da Rut kom hjem og fortalte at hun hadde sanket aks på Boas’ åker, utbrøt hennes svigermor, No’omi: «Mannen er i slekt med oss. Han er en av våre gjenkjøpere.» (Rut 2: 20) Boas påtok seg denne forpliktelsen og foretok gjenkjøpet i dommeres og vitners nærvær, men først etter at en annen, som var nærere beslektet med No’omi, hadde avslått å benytte seg av denne retten. – Rut 3: 9, 12, 13; 4: 1–17.

Jehova som Gjenkjøper. Ved sin enbårne Sønns offer sørget Jehova, i egenskap av Gjenkjøper, for at menneskeheten kunne bli utfridd av synd og død og gravens makt. Denne Sønnen måtte komme til jorden og «i alle henseender bli sine ’brødre’ lik», få del i blod og kjød, og derved bli en nær slektning av menneskeheten. (He 2: 11–17) Apostelen Paulus skriver til de kristne: «Ved hjelp av ham har vi utfrielsen ved en løsepenge ved dennes blod.» – Ef 1: 7; jf. Åp 5: 9; 14: 3, 4; artikkelen LØSEPENGE, GJENLØSNING inneholder flere opplysninger om dette emnet.