Det å være god; moralsk høyverdighet; det å handle etter eller å stemme med de etiske idealer. Det er ingenting dårlig eller råttent forbundet med godhet. Det er en positiv egenskap som kommer til uttrykk ved gode gjerninger til gagn for andre. De vanligste ordene for «god» i Bibelen er det hebraiske tov og det greske agathọs; det sistnevnte brukes vanligvis i moralsk eller religiøs sammenheng. Et annet gresk ord for godhet er khrestọtes, som også blir gjengitt med «vennlighet». Jehova Gud er det største eksempel når det gjelder å vise godhet. Han viser godhet på mange forskjellige måter, selv mot utakknemlige og onde mennesker, idet han søker å lede dem til anger. (Lu 6: 35; Ro 2: 4; 11: 22; Tit 3: 4, 5) De kristne, som erfarer Jesu godhet under hans ’skånsomme’ (gr. khrestọs) åk (Mt 11: 30), blir formant til å ikle seg godhet (Kol 3: 12; Ef 4: 32) og framelske åndens frukt, som omfatter både «godhet» (agathosỵne) og «vennlighet» (khrestọtes) (Ga 5: 22). Ved å gjøre dette anbefaler de seg selv som Guds tjenere. – 2Kt 6: 4–6.

Jehovas godhet. Jehova Gud er god i absolutt og fullkommen forstand. Bibelen sier: «God og rettskaffen er Jehova» (Sl 25: 8), og: «Hvor stor er ikke hans godhet!» (Sak 9: 17) Selv om Jesus Kristus hadde denne moralske høyverdigheten, ville han ikke godta at ordet «god» ble brukt om ham som en tittel, så da en mann kalte ham «Gode Lærer», svarte han: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, Gud.» (Mr 10: 17, 18) På den måten anerkjente han Jehova som den fremste norm for godhet.

Da Moses bad om å få se Jehovas herlighet, svarte Jehova: «Jeg selv skal la all min godhet gå forbi ditt ansikt, og jeg vil kunngjøre Jehovas navn framfor deg.» Jehova skjermet Moses, så han ikke så Hans ansikt, men da han gikk forbi (øyensynlig representert ved en engel [Apg 7: 53]), sa han til Moses: «Jehova, Jehova er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlig godhet og sannhet; han bevarer kjærlig godhet mot tusener og tilgir misgjerning og overtredelse og synd, men han kommer slett ikke til å frita for straff.» – 2Mo 33: 18, 19, 22; 34: 6, 7.

Her ser man at godhet er en egenskap som omfatter barmhjertighet, kjærlig godhet og sannhet, men som ikke tolererer eller på noen måte medvirker til ondskap eller forderv. På bakgrunn av dette kunne David be om at Jehova måtte tilgi hans synder ’for sin godhets skyld’. (Sl 25: 7) Både Jehovas godhet og hans kjærlighet var inne i bildet i forbindelse med at hans Sønn ble gitt som offer for synder. På denne måten tilveiebrakte han et middel til å hjelpe dem som virkelig ønsker det gode, samtidig som han fordømte ondskap og forderv og la grunnlaget for at kravene til rett og rettferdighet fullt ut kunne bli oppfylt. – Ro 3: 23–26.

En frukt av ånden. Godhet er en frukt av Guds ånd og av lyset fra hans sannhetsord. (Ga 5: 22; Ef 5: 9) En kristen må framelske denne egenskapen. Lydighet mot Jehovas bud avler godhet; det er ingen mennesker som har denne egenskapen av egen fortjeneste. (Ro 7: 18) Salmisten bønnfaller Gud, Kilden til godhet: «Lær meg godhet, fornuft og kunnskap, for på dine bud har jeg vist tro. Du er god og gjør godt. Lær meg dine forordninger.» – Sl 119: 66, 68.

 Godhet til gagn for andre. Godhet kan også omfatte velgjørenhet, at man gir andre noe som er gagnlig for dem. Jehova ønsker å vise godhet mot sitt folk, noe apostelen Paulus bad om når han gikk i forbønn for de kristne i Tessalonika: «Vi [ber] også alltid for dere, at vår Gud må regne dere verdige til sitt kall og fullføre alt hva han behager av godhet, og troens gjerning med kraft.» (2Te 1: 11) Det finnes mange eksempler på at Gud viser stor godhet mot dem som ser hen til ham. (1Kg 8: 66; Sl 31: 19; Jes 63: 7; Jer 31: 12, 14) Dessuten er Jehova «god mot alle, og hans barmhjertighet er over alle hans verk». (Sl 145: 9) Jehova gjør godt mot alle i den hensikt at hans godhet skal tilskynde mange til å tjene ham, og at disse derved skal vinne livet. Et menneske som viser godhet, er likeledes til velsignelse for sine medmennesker. – Ord 11: 10.

Som Guds tjenere og som etterlignere av Gud får de kristne befaling om å prøve hva som er Guds gode og fullkomne vilje med dem (Ro 12: 2); de skal holde fast ved det gode (Ro 12: 9), gjøre det gode (Ro 2: 10; 13: 3), jage etter det (1Te 5: 15), være nidkjære for det (1Pe 3: 13), etterligne det (3Jo 11) og overvinne det onde med det (Ro 12: 21). De bør særlig gjøre godt mot dem som er beslektet med dem i den kristne tro, men også mot alle andre. – Ga 6: 10.

Et beslektet uttrykk. Ved siden av agathọs og khrestọtes finnes det et annet gresk ord som har et lignende betydningsinnhold, kalọs, som betegner det som i sitt innerste vesen er godt, vakkert eller godt tilpasset omstendighetene og velegnet til sitt formål (f.eks. god jord, Mt 13: 8, 23), og det som er av god kvalitet, innbefattet det som er etisk godt og rett, eller som skal æres (f.eks. Guds navn, Jak 2: 7). Ulike betydningsnyanser fås fram ved at det oversettes med forskjellige ord som «god», «fin», «riktig», «utmerket», «anerkjent», «det som er rett», og «ærlig». – Mt 3: 10; 13: 45; 15: 26; Mr 9: 50; 1Ti 3: 13; Jak 4: 17; He 13: 18; se KJÆRLIG GODHET; UFORTJENT GODHET.