(Gọsen).

1. Et område i Egypt hvor israelittene bodde i 215 år (1728–1513 f.v.t.). (1Mo 45: 10; 47: 27) Den nøyaktige beliggenheten er uviss, men det later til at det lå i den østlige delen av Nildeltaet, ved  terskelen til det egentlige Egypt. Dette antydes av at Josef, som bodde i Egypt, drog til Gosen for å møte sin far, som kom reisende fra Kanaan. (1Mo 46: 28, 29) Gjengivelser i den greske oversettelsen Septuaginta tyder på at Gosen lå i nærheten av Wadi Tumilat.

Farao hadde kveg i Gosen, og også hebreerne lot storfeet og småfeet sitt beite der. (1Mo 47: 1, 4–6; 50: 8) Når landet beskrives som «den aller beste delen av» Egypt, siktes det åpenbart til at området hadde de beste beitemarkene, at det var den mest velegnede delen av landet i forhold til de behovene som Jakobs familie hadde. Gosen kan ha vært identisk med «Rameses-landet». (1Mo 47: 6, 11) Fra og med den fjerde plagen som kom over Egypt, skilte Jehova ut «Gosen», slik at dette området ikke ble rammet. – 2Mo 8: 22; 9: 26.

2. En by i Judas fjellområde. (Jos 15: 20, 48, 51) Noen forskere identifiserer den, forsøksvis, med al-Dhahiriya, som ligger 18 km sørvest for Hebron. Uttrykket «Gosen-landet» i Josva 10: 41 og 11: 16 betegner åpenbart et område i nærheten av byen. Det omfattet antagelig fjellområdet mellom Hebron og Negev.