Med «gren» menes enten en plantedel som vokser ut fra stammen på et tre, fra roten av en busk eller fra en større gren, eller, i overført betydning, en forgrening av en elv eller en sidelinje av en slekt. I Bibelen oversettes flere hebraiske og greske ord med «gren», «skudd», «spire», «kvist», «småkvist», «sideskudd», «blad» og «[tre]topp». Grener av trær spilte en rolle i tilbedelsen i Israel. I forbindelse med løvhyttehøytiden i den sjuende måneden, etanim, eller tisjri, ble grener av blant annet palmer, oliventrær, myrter og popler brukt til å bygge hytter av som folket bodde i under høytiden. – 3Mo 23: 40; Ne 8: 15.

Da Jesus red inn i Jerusalem den 9. nisan i år 33, hilste den folkemengden som hadde kommet til Jerusalem til feiringen av påsken og de usyrede brøds høytid, ham ved å svinge med palmegrener og hylle ham som Israels konge. (Joh 12: 12, 13) Den ’store skare’ i Johannes’ syn i Åpenbaringen, kapittel 7, svinger likeledes med palmegrener, idet de gir Gud, som sitter på tronen, og Lammet æren for sin frelse. – Åp 7: 9, 10.

Brukt billedlig. Jesus vokste opp i den lille byen Nasaret, og dette navnet betyr trolig «skudd-byen». Apostelen Matteus henleder oppmerksomheten på at Jesus ble kalt en nasareer (tydeligvis fra hebr. nẹtser, «skudd»), og omtaler dette som en oppfyllelse av en profeti, noe som trolig er en hentydning til profetien i Jesaja 11: 1. – Mt 2: 23.

Apostelen Paulus sammenligner dem som blir en del av Abrahams ætt og får utsikt til å få del i det himmelske rike, med grener på et symbolsk oliventre. Grener fra et vilt oliventre (folk av nasjonene, ikke-jøder) blir podet inn for å erstatte ’avbrutte’ naturlige grener (jøder), fordi det bare var noen få jøder som tok imot Kristus. På denne måten får oliventreet det fulle antall grener som Gud har fastsatt, og grenene omfatter til slutt både jøder og ikke-jøder. – Ro 11: 17–24.

Uttrykkene «skudd», «sideskudd» og «gren» og de beslektede uttrykkene som er nevnt ovenfor, blir i Bibelen brukt om en sønn eller etterkommer. I sine velsignelser over sine sønner omtaler Jakob Josef som et skudd (hebr. ben, «sønn»). (1Mo 49: 22, NW, fotn.) At verken rot eller gren blir igjen, symboliserer at en hel slekt eller alle som er av et bestemt slag, blir utslettet, altså en fullstendig tilintetgjørelse som utelukker muligheten av å komme til live igjen. – Mal 4: 1; jf. Jes 5: 24; Ho 9: 16.

Jesus Kristus omtales profetisk i De hebraiske skrifter som Jehovas tjener «Spire» (NV, NO, EN, Le) eller «Grenen» (KJ, AT). (Sak 3: 8) I Sakarja 6: 12, 13 blir «den mann som har navnet Spire», beskrevet som den som bygger Jehovas tempel og sitter som prest på hans trone. Det må være Jesus Kristus det siktes til, ettersom ingen andre  ville kunne fylle rollen som Konge og Prest i Guds ordning. Jehova gav løfte om å oppreise for David «en rettferdig spire» som skulle øve rett og rettferdighet, noe som får sin oppfyllelse på Jesus Kristus. (Jer 23: 5; 33: 15; jf. Jes 53: 2; Åp 22: 16.) Jesus omtales også som en kvist og et skudd fra Isai, Davids far. – Jes 11: 1.

Enden for de babylonske kongenes dynasti ble billedlig framstilt ved at dynastiet ble sammenlignet med «et avskydd skudd» som ble kastet bort og ikke fortjente noen begravelse. – Jes 14: 19.

Skaperen, Jehova, får hageplanter og trær til å spire og gro, og uttrykk som «spire», «skudd» og «gren» blir likeledes brukt i forbindelse med velstand, vekst og velsignelser fra Jehova. (Jes 4: 2; 60: 21, 22; Job 29: 19) Han har lovt at «de rettferdige skal trives som løvverk [«en gren», KJ; «et grønt blad», RS]». – Ord 11: 28.