Det navnet Jakob gav det første alteret han bygde etter at han hadde vendt tilbake fra Karan.

Som følge av at Jakob kjempet med Jehovas engel ved Peniel, fikk han navnet Israel, og etter et fredelig møte med sin bror Esau bosatte han seg i Sukkot og deretter i Sikem. Her kjøpte han et jordstykke av Hamors sønner og slo opp teltet sitt der. (1Mo 32: 24–30; 33: 1–4, 17–19) «Deretter satte han opp et alter der og kalte det: Gud, Israels Gud», eller «Gud er Israels Gud». (1Mo 33: 20, NW, fotn.) Ved å la sitt nye navn, Israel, inngå i navnet på alteret viste Jakob at han godtok og verdsatte navnet og anerkjente at det var Gud som hadde ført ham sikkert tilbake til det lovte land. Alterets navn forekommer bare dette ene stedet i Bibelen.