[hebr. dukhifạth].

Hærfuglen (Upupa epops) er en rødbrun fugl som er omtrent på størrelse med en due, men noe slankere, med karakteristiske brede svarte og hvite bånd på vinger, rygg og hale. Det mest iøynefallende ved hærfuglen er de lange hodefjærene, som alle ytterst har et hvitt bånd og svart tupp, og som kan reises slik at de danner en kam som løper helt fra det slanke, krumme nebbets basis og til nakken. Med sin fargerike fjærdrakt er hærfuglen en vakker fugl, men den har en meget uren atferd. Den  finner sin føde, som hovedsakelig består av insekter, ved å stikke det skarpe nebbet både i jorden og i gjødselhauger og annen møkk. Reiret avgir en ubehagelig lukt som dels kommer fra et sekret fra fuglens oljekjertel og dels kommer av at ekskrementene ikke blir fjernet fra reiret. Selv om hærfuglen verken er rovfugl eller åtseleter, ble den derfor i Moseloven nevnt blant de fuglene som var urene og ikke kunne brukes til føde. – 3Mo 11: 13, 19; 5Mo 14: 12, 18.

Hærfuglen er utbredt i hele den sørlige delen av Asia, i Afrika og i deler av Europa. Den trekker til Palestina omkring begynnelsen av mars, og når vinteren nærmer seg, trekker den sørover til Egypt og andre deler av Nord-Afrika.

I King James Version oversettes det hebraiske ordet med «the lapwing» (vipen), og i Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1904 brukes gjengivelsen «Bjerghønen», men i nyere oversettelser har man gått bort fra disse gjengivelsene. (3Mo 11: 19; 5Mo 14: 18) De oversetterne som utarbeidet den greske oversettelsen Septuaginta og den latinske Vulgata, oppfattet det slik at det dreide seg om «hærfuglen» (LXX: ẹpops; Vg: upupa), og ordene for hærfugl på syrisk og arabisk (syr. qaqufa; arab. hudhudu) støtter dette.

Noen mener at hærfuglens hebraiske navn (dukhifạth) henspiller på dens særegne, litt dueaktige låt, noe som helt tydelig er tilfellet med fuglens navn på de andre språkene som er nevnt ovenfor. Andre mener at navnet er avledet av et hebraisk verb som betyr «å støte» (jf. 4Mo 11: 8), under henvisning til at hærfuglen ofte hakker i jorden med nebbet når den leter etter mat.