Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Høysangen

Høysangen

En av De hebraiske skrifters poetiske bøker. Den forteller om den urokkelige kjærlighet som en sjulamittisk pike (en pike fra landsbyen Sjunem, eller Sjulem) hadde til en ung hyrde, og om kong Salomos feilslåtte forsøk på å vinne hennes kjærlighet. I de innledende ordene i den hebraiske teksten omtales diktet som «sangenes sang», det vil si «den ypperste sang», den vakreste, mest fremragende sang. (Se NW, fotn. til bokens tittel.) Den er ikke en samling av sanger, men en enkelt sang.

Innledningsvis opplyses det at det er Salomo som er skribenten. (Høy 1: 1) Dette stemmer med bokens indre vitnesbyrd, for innholdet vitner om at skribenten var godt kjent med Guds skaperverk, noe Salomo var. (1Kg 4: 29–33) Planter, dyr, kostbare steiner og metaller nevnes hyppig i bokens malende billedspråk. (Høy 1: 12–14, 17; 2: 1, 3, 7, 9, 12–15; 4: 8, 13, 14; 5: 11–15; 7: 2, 3, 7, 8, 11–13) Skribenten var, slik man kunne forvente av en konge som Salomo, svært godt kjent med det landet som israelittene bodde i – kystsletten, lavslettene (2: 1), fjellkjedene Libanon, Hermon, Antilibanon og Karmel (4: 8; 7: 5), En-Gedis vingårder (1: 14) og «dammene i Hesjbon, ved Bat-Rabbim-porten» (7: 4).

Diktet er skrevet på et tidspunkt da Salomo hadde 60 dronninger og 80 medhustruer. (Høy 6: 8) Dette tyder på at det dreier seg om et forholdsvis tidlig tidspunkt i hans 40-årige regjeringstid (1037–998 f.v.t.), ettersom han til slutt hadde 700 hustruer og 300 medhustruer. – 1Kg 11: 3.

De kjærlighetserklæringene som Høysangen inneholder, kan virke fremmede for en vestlig leser. Man bør imidlertid ha i tankene at det er en orientalsk ramme omkring diktet, og at det er omkring 3000 år siden det ble skrevet.

Personene. Hovedpersonen i Høysangen er den sjulamittiske piken. For øvrig nevnes hennes elskede, som er hyrde (Høy 1: 7), hennes mor og hennes brødre (1: 6; 8: 2), kong Salomo (3: 11), «Jerusalems døtre» (kvinnene ved Salomos hoff) (3: 5) og «Sions døtre» (kvinner som bor i Jerusalem) (3: 11). Personene kan identifiseres ved det de sier, eller ved det som sies til dem. På hebraisk framgår ofte kjønn (hankjønn/hunkjønn) og tall (ent./flt.) av den grammatiske formen, noe som letter identifiseringen av personene. For å få fram det samme på norsk må man ofte ta med ord som klargjør tanken. I Høysangen 1: 5 står det for eksempel rent bokstavelig på hebraisk: «Svart jeg og yndig.» De hebraiske ordene for «svart» og «yndig» står imidlertid her i hunkjønn. Derfor har Ny verden-oversettelsen her ordlyden: «En svart pike er jeg, men yndig.»

Handlingen. Den sjulamittiske piken har truffet hyrden på det stedet hvor han er født. (Høy 8: 5b) Hennes brødre våker nidkjært over hennes dyd og prøver å beskytte henne mot fristelser. Da hun vil følge sin elskedes oppfordring til å bli med ut og nyte den vakre våren sammen med ham (2: 8–14), blir de derfor sinte på henne, og de benytter det behovet som det er for arbeidskraft på denne årstiden, som påskudd til å sette henne til å vokte vingårdene så disse ikke blir herjet av rever. (1: 6; 2: 15) Fordi hun blir utsatt for mye solskinn, blir hun mørk i huden. – 1: 5, 6.

Senere, en gang hun er på vei til «hagen med nøttetrær», støter hun uforvarende på kong Salomos leir. (Høy 6: 11, 12) Enten får kongen selv øye på henne, eller så er det noen andre som legger merke til henne og anbefaler henne for kongen, og hun blir så ført til hans leir. Kongen gir uttrykk for sin beundring. Hun føler seg imidlertid ikke tiltrukket av ham, og hun gir uttrykk for at hun lengter til sin elskede, hyrden. (1: 2–4, 7) «Jerusalems døtre» anbefaler henne derfor å forlate leiren og gå for å finne sin elskede. (1: 8) Salomo har imidlertid liten lyst til å la henne gå; han begynner å lovprise hennes skjønnhet og lover å få laget pannebånd av gull med kuler av sølv til henne. (1: 9–11) Den sjulamittiske piken erklærer så overfor kongen at det er en annen hun elsker. – 1: 12–14.

Nå kommer hyrden til Salomos leir og gir uttrykk for sin kjærlighet til den sjulamittiske piken. Hun forsikrer ham om at hun elsker ham. (Høy 1: 15 til 2: 2) Deretter lovpriser hun sin elskede overfor «Jerusalems døtre» og sammenligner ham med et frukttre blant skogens trær, og hun får dem til å sverge ved noe vakkert og yndefullt at de ikke skal prøve å egge en kjærlighet i henne som hun ikke ønsker å få vakt. (2: 3–7) Hun lengter etter sin elskede hyrde hele tiden, også om natten, og hun minner «Jerusalems døtre» om at de har sverget at de ikke skal prøve å egge kjærligheten i henne før den vil. – 2: 16 til 3: 5.

Salomo tar den sjulamittiske piken med seg tilbake til Jerusalem. Da «Sions døtre» ser at prosesjonen nærmer seg Jerusalem, beskriver de hvordan den ser ut. (Høy 3: 6–11) I Jerusalem tar hyrden, som har fulgt etter prosesjonen, kontakt med den sjulamittiske piken og lovpriser hennes skjønnhet og forsikrer henne på den måten om at han elsker henne. (4: 1–5) Piken sier at hun har lyst til å forlate byen (4: 6), og han fortsetter å gi uttrykk for sin beundring for henne (4: 7–16a). «La min kjære komme inn i sin hage og spise dens mest utsøkte frukter,» sier hun. (4: 16b) Som svar på denne innbydelsen sier han: «Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud.» (5: 1a) Kvinner i Jerusalem oppmuntrer dem og sier: «Spis, venner! Drikk og bli beruset av uttrykk for hengivenhet!» – 5: 1b.

Da den sjulamittiske piken har hatt en vond drøm, har fortalt drømmen til «Jerusalems døtre» og har sagt til dem at hun er syk av kjærlighet (Høy 5: 2–8), vil de vite hva det er som er så spesielt med kjæresten hennes. Hun beskriver da sin elskede i glødende ordelag. (5: 10–16) Så spør de hvor han befinner seg, og hun forteller at han er gått for å gjete mellom hagene. (6: 1–3) Enda en gang lovpriser Salomo hennes skjønnhet. (6: 4–10) Da Salomo får høre av henne at hun ikke har søkt å treffe ham (6: 11, 12), ber han henne inntrengende om å komme tilbake. (6: 13a) Dette får henne til å spørre: «Hva er det dere ser i sjulamittinnen?» (6: 13b) Salomo benytter anledningen til enda en gang å uttrykke sin beundring for henne. (7: 1–9) Men hun er og blir urokkelig i sin kjærlighet, og hun ber «Jerusalems døtre» om ikke å egge kjærligheten i henne så lenge den ikke vil komme spontant. – 7: 10 til 8: 4.

Nå lar tydeligvis Salomo den sjulamittiske piken vende hjem igjen. Da brødrene hennes ser henne komme, spør de: «Hvem er denne kvinnen som kommer opp fra ødemarken og støtter seg til sin kjære?» (Høy 8: 5a) De har ikke vært klar over at søsteren deres var så standhaftig i sin kjærlighet. En av dem har tidligere sagt om henne: «Vi har en liten søster som ikke har bryster. Hva skal vi gjøre for vår søster den dagen da noen ber om å få henne?» (8: 8) En annen svarte: «Hvis hun er en mur, bygger vi en murkrans av sølv på henne; men hvis hun er en dør, sperrer vi henne med en sederplanke.» (8: 9) Men i og med at den sjulamittiske piken har klart å stå imot alle tilnærmelser, idet hun er tilfreds med sin egen vingård og er lojal mot sin elskede (8: 6, 7, 11, 12), kan hun med rette si: «Jeg er en mur, og mine bryster er som tårn. I dette er jeg i hans øyne blitt lik henne som finner fred.» – 8: 10.

Sangen slutter med at hyrden uttrykker ønske om å få høre hennes røst (Høy 8: 13), og med at hun sier at hun vil at han skal komme springende over de fjellene som skiller dem (8: 14).

Verdi. Høysangen understreker hvor vakkert det er med lojal, vedvarende kjærlighet. En slik urokkelig kjærlighet ses i forholdet mellom Kristus Jesus og hans brud. (Ef 5: 25–32) Høysangen kan således bidra til å oppmuntre dem som anser seg for å tilhøre Kristi kollektive brud, til å forbli trofaste mot sin himmelske brudgom. – Jf. 2Kt 11: 2.

[Ramme på side 1007]

HOVEDPUNKTER I HØYSANGEN

En sjulamittisk pikes urokkelige kjærlighet til en ung hyrde til tross for kong Salomos forsøk på å vinne henne

Skrevet av Salomo, øyensynlig forholdsvis tidlig i hans regjeringstid

Den sjulamittiske piken i Salomos leir (1: 1 til 3: 5)

Hun lengter etter sin elskede hyrdes kjærlighet og vil at han skal føre henne bort fra kongens leir

Hun forteller til kvinnene ved hoffet at hennes mørke hudfarge skyldes at hun har vært mye ute i solen mens hun har arbeidet i sine brødres vingårder

Salomo lover henne gull- og sølvsmykker, men hun insisterer på at hun skal fortsette å elske sin kjæreste

Hyrden kommer og lovpriser den sjulamittiske pikens skjønnhet; han sammenligner henne med en lilje blant ugress

Hun forteller kvinnene ved hoffet at hennes elskede er som et epletre, og at hun lidenskapelig lengter etter hans skygge; hun lar dem sverge på at de ikke skal vekke kjærlighet til Salomo i henne; hun minnes den gangen hennes elskede bad henne om å følge ham, og at brødrene hennes sa til henne at vingården måtte beskyttes mot de små revene

Om natten drømmer hun om at hun leter etter sin elskede og finner ham

Satt på prøve i Jerusalem (3: 6 til 8: 4)

Salomos storslåtte følge starter på reisen tilbake til Jerusalem

Hyrden kommer igjen i kontakt med sjulamittinnen (som nå bærer slør) og taler om hennes skjønnhet, idet han sammenligner henne med en tillukket hage fylt med velluktende planter

Hun innbyr ham til å komme inn i hagen og nyte dens frukter

Den sjulamittiske piken forteller kvinnene ved hoffet om en vond drøm hun har hatt: Hennes elskede kom og banket på etter at hun hadde lagt seg; han gikk av sted før hun fikk åpnet døren; hun lette forgjeves etter ham i byen og ble mishandlet av byens vaktmenn

Jerusalems døtre spør henne ut om hennes kjære, og hun svarer ved å beskrive ham i glødende vendinger

Salomo gir uttrykk for sin kjærlighet til den sjulamittiske piken. Han sier at hun er vakrere enn hans 60 dronninger og 80 medhustruer

Den sjulamittiske piken lar seg ikke påvirke; hun sier at hun kun er der fordi arbeidet hennes brakte henne i nærheten av Salomos leir

Salomo gir en livfull beskrivelse av hennes skjønnhet, men hun motstår hans vakre ord og understreker at hun tilhører sin elskede

Den sjulamittiske piken vender tilbake; hun har vist at hun er lojal (8: 5–14)

Piken vender hjem; hun støtter seg til sin kjære mens hun går

Tidligere har brødrene hennes lurt på om hun kom til å være standhaftig, lik en mur, eller ustadig, lik en dør som alle og enhver kan gå inn gjennom

Hun har sagt nei til alt det som Salomo har kunnet tilby, og har vist at hun nærer udelt hengivenhet for sin kjære; hennes kjærlighet er sterk som døden, og dens luer er som Jahs flamme