(Hạdad).

1. En av de tolv sønnene til Ismael, som var sønn av Abraham og hans medhustru Hagar. – 1Mo 25: 12–15; 1Kr 1: 28–30.

2. Edoms konge etter at Husjam var død. «Hadad, Bedads sønn, som beseiret midjanittene i Moabs område», regjerte etter alt å dømme fra byen Avit. – 1Mo 36: 31, 35, 36; 1Kr 1: 46, 47.

3. En konge i Edom som var gift med en Mehetabel. Hadad etterfulgte Ba’al-Hanan på tronen, «og navnet på hans by var Pa’u». (1Kr 1: 43, 50, 51) Han kalles Hadar i 1. Mosebok 36: 39, noe som kan skyldes en avskrivningsfeil, ettersom de hebraiske bokstavene som svarer til «r» (ר) og «d» (ד), er nokså like.

4. En edomitt av kongelig ætt som skapte problemer for Israel i Salomos regjeringstid. Mens han fortsatt var bare et barn, flyktet han sammen med noen av sin fars tjenere til Egypt via Paran for å unnslippe Joabs nedslakting av alle av mannkjønn i Edom. I Egypt ble Hadad og alle de andre tatt vel imot, og farao gav Hadad et hus og mat og land, og senere gav han ham til og med sin egen svigerinne til hustru. Med henne fikk Hadad en sønn som het Genubat, som fikk bo i faraos hus sammen med faraos sønner. Da Hadad hørte at David og Joab var døde, vendte han tilbake til Edom, hvor han viste seg å være en motstander av Salomo. – 1Kg 11: 14–22, 25.

5. Hadad (Adad på akkadisk) anses for å ha vært den viktigste guden i oldtidens Syria, og han blir i alminnelighet  identifisert med Rimmon. Navnet Hadad inngår i navn på noen av fortidens syriske konger, for eksempel Ben-Hadad (1Kg 15: 18) og Hadadeser (1Kg 11: 23), og det inngår også i navnet Hadadrimmon. – Sak 12: 11; se HADADRIMMON.