(Hadadẹser) [Hadad er en hjelper].

Sønn av Rehob; konge i Soba, et syrisk (arameisk) kongerike som antas å ha ligget nord for Damaskus. (2Sa 8: 3, 5; 1Kg 11: 23; 1Kr 18: 3, 5) Det hadde flere vasallkonger under seg. (2Sa 10: 19) Før Hadadeser ble beseiret av kong David, hadde han ført krig mot To’i (To’u), kongen i Hamat. – 2Sa 8: 9, 10; 1Kr 18: 9, 10.

Da de syrerne som ammonittene hadde leid til å kjempe mot David, hadde lidd nederlag, styrket Hadadeser hæren sin ved å hente inn flere syrere, nå fra området ved Eufrat. (2Sa 10: 6, 15, 16; 1Kr 19: 16) Det kan være at det hentydes til dette i 2. Samuelsbok 8: 3 (jf. 1Kr 18: 3), hvor det øyensynlig siktes til at Hadadeser prøvde å gjenvinne sitt herredømme ved Eufrat. Cooks Commentary gjør oppmerksom på at det hebraiske uttrykket bokstavelig betyr «å la sin hånd vende tilbake», og sier: «Nøyaktig hva metaforen egentlig betyr, må . . . avgjøres ut fra sammenhengen. Hvis dette verset dreier seg om de forhold som beskrives mer utførlig [i 2Sa 10: 15–19], noe som er høyst sannsynlig, må frasen her bety da han (Hadadeser) drog for å fornye sitt angrep (mot Israel), eventuelt for å gjenvinne sin styrke mot Israel, ved elven Eufrat.»

Ved Helam ble Hadadesers styrker, som ble ledet av Sjobak (Sjofak), møtt av Davids styrker, og de led nederlag. Straks sluttet de vasallkongene som var underlagt Hadadeser, fred med Israel. (2Sa 10: 17–19; 1Kr 19: 17–19) Det fortelles at 40 000 syriske hestfolk ble drept i kampen. Det er mulig at rytterne steg av hestene for å flykte gjennom ulendt terreng og ble drept mens de var til fots. Dette kan være forklaringen på at de omtales som «hestfolk» i 2. Samuelsbok 10: 18, men som «fotfolk» i 1. Krønikebok 19: 18. Forskjellen i antall syriske vognstyrere som ble drept i kamp, antas i alminnelighet å skyldes en avskrivningsfeil, og man mener at det er det laveste tallet, 700, som er det riktige.

David tok også mye kobber fra Betah (som tydeligvis også kalles Tibhat) og Berotai (kanskje identisk med Kun), to byer i Hadadesers rike, og han brakte de gullskjoldene som tilhørte Hadadesers tjenere – trolig vasallkongene – til Jerusalem. (2Sa 8: 7, 8; 1Kr 18: 7, 8; jf. 2Sa 10: 19.) David tok dessuten mange av Hadadesers hester og vogner og tok mange av hans hestfolk og fotfolk til fange. Forskjellen i tallangivelsene i 2. Samuelsbok 8: 4 og 1. Krønikebok 18: 4 kan ha oppstått ved en feil under avskrivningen. I den greske oversettelsen Septuaginta står det begge steder at det var 1000 vogner og 7000 hestfolk som ble tatt, noe som kan tyde på at det er lesemåten i 1. Krønikebok 18: 4 som er den opprinnelige.

Det er imidlertid verdt å merke seg at disse avvikene i beretningen om Davids konflikt med Hadadeser, som vanligvis forklares som avskrivningsfeil, også ganske enkelt kan skyldes at slaget betraktes fra ulike synsvinkler, eller at det dreier seg om forskjellige måter å beregne tallene på.