Den betegnelsen som ble brukt på den tredje nattevaktsperioden, etter gresk og romersk inndeling. (Mr 13: 35) Den varte fra omkring midnatt til omkring kl. 3 om morgenen.

Det har vært en del diskusjon omkring temaet hanegal (gr. alektorofonịa) på bakgrunn av at Jesus forutsa at Peter kom til å fornekte ham tre ganger før en hane gol. (Mt 26: 34, 74, 75; Mr 14: 30, 72; Lu 22: 34; Joh 13: 38) På grunnlag av visse uttalelser i det jødiske verket Misjna (Bava Kamma 7: 7) hevder noen at man ikke holdt haner i Jerusalem, ettersom de forårsaket seremoniell urenhet når de skrapte i jorden. De mener at Jesus siktet til gallicinium, et romersk tidssignal som etter sigende ble gitt med et signalhorn ved avslutningen av den tredje nattevakten av den romerske vaktposten som var stasjonert på Antoniaborgens mur i Jerusalem.

Noen bemerkninger i det jødiske verket Talmud tyder imidlertid på at man virkelig holdt haner i Jerusalem på den tiden. (Se f.eks. Misjna, Eduyyot 6: 1.) Et ytterligere vitnesbyrd om dette er at Jesus sammenlignet seg selv med ’en høne som samler sine kyllinger under sine vinger’, for å få fram hvilken omsorg han hadde hatt for byen. (Mt 23: 37) Han valgte alltid illustrasjoner som umiddelbart ville bli forstått av tilhørerne. Det ser altså ikke ut til å være noen grunn til å tro at Jesus i sin uttalelse til Peter siktet til noe annet enn bokstavelig hanegal.

Andre peker på en tilsynelatende selvmotsigelse de fire evangelieberetningene imellom, ettersom Matteus, Lukas og Johannes nevner bare ett hanegal, mens Markus gjengir Jesu ord slik: «Jeg sier deg i sannhet: I dag, ja i denne natt, før en hane galer to ganger, kommer selv du til å fornekte meg tre ganger.» Han gjengir denne uttalelsen en gang til i forbindelse med at han forteller om det som skjedde senere. – Mr 14: 30, 72.

Det dreier seg imidlertid åpenbart ikke her om noen selvmotsigelse, men om at den ene bibelskribenten oppgir flere detaljer enn de andre. Beretningen handler om Peter, og i og med at Markus og Peter var nære samarbeidspartnere over lengre tid og Markus utvilsomt skrev sin evangelieberetning med hjelp fra Peter eller på grunnlag av det Peter kunne fortelle, er det ikke overraskende at Markus’ gjengivelse er den mest detaljerte. (I andre tilfeller er det Matteus’ beskrivelse av hendelsene som er mest utførlig, slik det framgår når man sammenligner Mt 8: 28 med Mr 5: 2 og Lu 8: 27, og når man sammenligner Mt 20: 30 med Mr 10: 46 og Lu 18: 35.) Markus siterer altså Jesu uttalelse om de to hanegalene, mens de tre andre bare nevner det andre og siste hanegalet, det som fikk Peter til å briste i gråt. Dermed benekter de imidlertid ikke at det var et tidligere hanegal.

Det er alminnelig enighet om at hanegal lenge har tjent som og den dag i dag tjener som en tidsangivelse i landene øst for Middelhavet, og at det lyder et tidlig hanegal omkring midnatt og et senere omkring daggry. Noen mener at det var enda et hanegal mellom disse to. Angående Johannes 13: 38 sier Clarkes Commentary: «Jødene, og også noen andre nasjoner, inndelte hanegalene i et første, et annet og et tredje.» Det er nok ikke mulig nå å fastslå ved hvilke faste tidspunkter disse hanegalene lød, men det skulle være tilstrekkelig å vite at hanegal ble brukt som tidsangivelse, og at Peter fornektet Jesus tre ganger før det hadde lydt to hanegal.