(Hạnok) [en som er opplært; innviet].

1. Sønn av Kain og far til Irad. Hanok ble født i Flyktningland etter at Kain hadde drept sin bror Abel. – 1Mo 4: 17, 18.

2. Sønn av Midjan, den fjerde som er nevnt blant de sønnene Abraham fikk med Ketura. – 1Mo 25: 1, 2, 4; 1Kr 1: 33.

3. En sønn av Jakobs førstefødte, Ruben; stamfar til hanokittene. – 1Mo 46: 8, 9; 2Mo 6: 14; 4Mo 26: 4, 5; 1Kr 5: 3.