(Har-Magẹdon) [fra hebr.: Megiddos fjell].

Dette navnet blir direkte knyttet til «krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag». Det betegner den situasjon som består i at «kongene på hele den bebodde jord» blir samlet i opposisjon til Jehova og hans rike med Jesus Kristus som konge. I flere norske oversettelser gjengis det med «Harmageddon»; i engelskspråklige oversettelser benyttes ofte navneformen «Armageddon». (Åp 16: 14, 16, NO; EN; NB; GN; AT; KJ; JB; RS; TEV) Navnet Har-Magedon, som kommer fra hebraisk, betyr ganske enkelt «Megiddos fjell».

Det ser ikke ut til at det eksisterte noe bokstavelig sted som ble kalt «Megiddos fjell», verken i eller utenfor det lovte land, på den tiden da apostelen Johannes, som skrev ned dette synet, levde, og heller ikke tidligere. Betydningen av navnet Har-Magedon ligger derfor tydeligvis i begivenheter som er knyttet til oldtidsbyen Megiddo.

Megiddo lå noen kilometer sørøst for Karmel-fjellet med utsikt over Jisre’el-sletten (Esdrelon-sletten) og over viktige nord-sørgående og øst-vestgående handels- og militærruter. Det var Josva som første gang erobret denne kanaaneiske byen. (Jos 12: 7, 8, 21) Det var i nærheten av Megiddo Jabins hær, som stod under Siseras kommando, senere ble tilintetgjort. Jehova gjorde bruk av naturkrefter for å hjelpe Israels hær, som var ledet av Barak. Beretningen sier: «Barak gikk så ned fra Tabor-fjellet med ti tusen mann etter seg. Og ved sverdets egg begynte Jehova å forårsake forvirring blant Sisera og alle hans stridsvogner og hele leiren foran Barak. Til slutt steg Sisera ned av vognen og la på flukt til fots. Og Barak satte etter stridsvognene og leiren helt til nasjonenes Harosjet, så hele Siseras leir falt for sverdets egg. Ikke en eneste ble tilbake.» – Dom 4: 14–16.

Etter denne seieren stemte Barak og profetinnen Debora i en sang hvor de blant annet sa: «Konger kom, de kjempet; det var den gang Kanaans konger kjempet i Ta’anak, ved Megiddos vann. Vinning av sølv tok de ikke. Fra himmelen kjempet stjernene, fra sine baner kjempet  de mot Sisera. Kisjon-elven skylte dem bort, elven fra gamle dager, Kisjon-elven. Du gav deg til å trå ned styrke, min sjel. Det var den gang hesters hover stampet på grunn av hans hingsters galopp, ja galopp.» – Dom 5: 19–22.

Det var ved Megiddo Juda-kongen Akasja døde etter at han var blitt tilføyd et dødelig sår etter ordre fra Jehu. (2Kg 9: 27) Og det var her Judas konge Josjia ble drept i et slag mot farao Nekoh. (2Kg 23: 29, 30) På grunn av byens strategiske beliggenhet ble det ifølge den verdslige historie også utkjempet slag mellom mange andre nasjoner i nærheten av byen. ’Jøder, hedninger, sarasenere, korsfarere, egyptere, persere, drusere, tyrkere og arabere har alle slått opp sine telt på Esdrelon-sletten.’ – Word Studies in the New Testament av M.R. Vincent, 1957, bd. II, s. 542.

I Åpenbaringen fortelles det at jordens kongers samlede styrker blir samlet «til det sted [gr.: en form av tọpos] som på hebraisk kalles Har-Magedon». (Åp 16: 16) Ordet tọpos brukes i Bibelen om bokstavelige steder (Mt 14: 13, 15, 35), om noens «anledning», eller mulighet, til noe (Apg 25: 16) og om et symbolsk område, en tilstand eller en situasjon (Åp 12: 6, 14). Det framgår av sammenhengen at det er et «sted» i sistnevnte betydning jordens samlede militære styrker marsjerer til.

«Krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag» i Har-Magedon framstilles ikke i Åpenbaringen som noe som hørte fortiden til, men som en framtidig begivenhet i forhold til det tidspunktet da Johannes fikk sitt syn. Samlingen av kongene til Har-Magedon beskrives som et resultat av at den sjette av de sju skålene med «de siste» plagene, som Guds vrede skal bli fullbyrdet ved, blir tømt ut. (Åp 15: 1; 16: 1, 12) I tillegg blir det vist at Har-Magedon-krigen er nær knyttet til Kristi nærvær, ved at en advarsel om at Kristus skal komme som en tyv, er plassert mellom versene 14 og 16 i Åpenbaringen, kapittel 16.

At det dreier seg om en global krig, framgår av sammenhengen. Jehovas motstandere blir identifisert som «kongene på hele den bebodde jord», og det sies at disse blir mobilisert av «uttalelser inspirert av demoner». – Åp 16: 14.

Senere i Åpenbaringen, i kapittel 19, sier Johannes: «Og jeg så villdyret og jordens konger og deres hærer samlet for å føre krigen mot ham som satt på hesten, og mot hans hær.» (Åp 19: 19) I dette kapitlet blir den som rir på en hvit hest i spissen for hærene i himmelen, omtalt som «Trofast og Sann» og som «Guds Ord». (Åp 19: 11–13) Det er altså Jesus Kristus, Ordet, som er anføreren for Guds himmelske hær. (Joh 1: 1; Åp 3: 14) Noe annet som også viser at det er Kristus som leder de himmelske hærstyrker, er uttalelsen om at de jordiske hærene «skal kjempe mot Lammet [som er Jesus Kristus (Joh 1: 29)], men fordi Lammet er herrers Herre og kongers Konge, skal det seire over dem. Og det skal også de kalte og utvalgte og trofaste sammen med det». – Åp 17: 13, 14.

I synet i Åpenbaringen 19 er det utelukkende himmelske hærer som deltar i krigen på Jesu Kristi, Guds Ords, side, noe som viser at ingen av Jehovas kristne tjenere på jorden skal delta i kampen. Dette er i harmoni med Jesu ord i Matteus 26: 52 om at hans disipler ikke skal gripe til kjødelige våpen. (Jf. 2Mo 14: 13, 14; 2Kr 20: 15, 17, 22, 23; Sl 2: 4–9.) Fuglene som flyr i midthimmelen, skal fortære likene av dem som blir drept. – Åp 19: 11–21.

Har-Magedon er følgelig ikke bare en krig mennesker imellom, men en krig som Guds usynlige hærer deltar i. Den vil med sikkerhet komme, og den bryter ut til den tid som er fastsatt av Jehova Gud, som «gjør som han vil blant himlenes hær og jordens innbyggere». – Da 4: 35; se også Mt 24: 36.