(Hạrhur) [brennende feber].

Stamfar til en slekt av netinim-tempeltjenere. «Harhurs sønner» er oppført blant dem som vendte tilbake fra Babylon sammen med Serubabel i 537 f.v.t. – Esr 2: 1, 2, 43, 51; Ne 7: 46, 53.