Det første musikkinstrumentet som er nevnt i Bibelen. (1Mo 4: 21, EN, NB, NV, AS, Fn, Kx, Yg, Da) Det hebraiske ordet kinnọr (harpe) gjengis i flere bibeloversettelser med «lyre». (NO, JB, Mo, Ro, RS) Omkring halvparten av de 42 stedene i Bibelen hvor kinnọr forekommer, har oversetterne av Septuaginta benyttet det greske ordet kithạra. Kithạra var et instrument som lignet på lyren (gr. lỵra), men hadde en flatere resonanskasse. I de fleste nyere oversettelser gjengis kithạra med «harpe» i De kristne greske skrifter. (1Kt 14: 7; Åp 5: 8) Avbildninger på egyptiske monumenter viser at oldtidens harper varierte en god del i stil og form, og også antall strenger kunne variere. I betraktning av dette har noen lansert den tanke at kinnọr kan ha vært en fellesbetegnelse for alle slags instrumenter som hadde harpens grunnleggende trekk.

Det eneste som framgår tydelig av De hebraiske skrifter om kinnọr, er at det var et transportabelt, forholdsvis lett instrument, ettersom det kunne spilles i prosesjoner og til og med kunne spilles av en prostituert mens hun gikk rundt i en by og sang. (1Sa 10: 5; 2Sa 6: 5; Jes 23: 15, 16) Noen var laget av «algumtre». (1Kg 10: 12) Strengene kan ha blitt laget av sauetarmer, men det kan også være at man benyttet spunne plantefibrer.

David, som var dyktig til å spille kinnọr «med sin hånd» (1Sa 16: 16, 23), gav dette instrumentet en fremtredende plass sammen med ’strengeinstrumentet’ (nẹvel) i det orkestret som senere spilte i Salomos tempel. (1Kr 25: 1; 2Kr 29: 25) Da Nehemja innviet Jerusalems mur, bidrog instrumentet kinnọr til den gleden folket følte. (Ne 12: 27) Ettersom kinnọr ble regnet for å være et ’liflig’ instrument forbundet med «jubel», skulle lyden av harper opphøre i tider med dom og straff. (Sl 81: 2; Ese 26: 13; Jes 24: 8, 9) I sin bedrøvelse over å være i landflyktighet i Babylon hadde israelittene slett ikke lyst til å spille på harpene sine, og de hengte dem opp på poplene. – Sl 137: 1, 2.

På grunn av den uvissheten som rår om nøyaktig hvilket instrument kinnọr egentlig var, og den  enda større uvissheten som knytter seg til nẹvel («strengeinstrument»), vil ethvert forsøk på å sammenligne de to instrumentene med hverandre og finne forskjellen på dem bygge på spekulasjoner. Første Krønikebok 15: 20, 21 nevner «strengeinstrumenter [nevalịm (flt.)] stemt etter Alamot» og «harper [kinnorọth (flt.)] stemt etter Sjeminit». Hvis «Alamot» betegner et høyt toneleie og «Sjeminit» et lavere, kan dette bety at kinnọr var det største instrumentet, det som hadde dypest register. På den annen side kan man (slik de fleste gjør) også utlede det motsatte av dette, nemlig at Alamot og Sjeminit blir nevnt spesielt nettopp for å vise at instrumentene var stemt annerledes enn vanlig. Uansett kunne begge instrumentene bæres av dem som spilte på dem.

I Daniel 3: 5, 7, 10, 15 betegner det arameiske ordet sabbekhạ etter alt å dømme en «trekantet harpe» (NV; NO, EN: «harpe»); ordet er også blitt oversatt med «trigon» (AT, JB, RS) og med «sambuca» (Da). Noen beskriver sabbekhạ som en liten, trekantet, firestrenget harpe som gir en skarp lyd, en beskrivelse som harmonerer med de skriftstedene som det er henvist til ovenfor. – Se STRENGEINSTRUMENT.