(Hạsason-Tạmar) [palmetreets grus(bakke)].

En by som var bebodd av amoritter, og som etter alt å dømme lå i nærheten av Siddim-lavsletten. Kong Kedorlaomer og hans allierte slo de amorittene som bodde i Hasason-Tamar. (1Mo 14: 5–8) Flere hundre år senere kom de allierte styrkene fra Moab, Ammon og Se’irs fjellområde mot Juda via «Hasason-Tamar, det vil si En-Gedi». (2Kr 20: 2, 10, 11) Mange kommentatorer mener at det som sies i 1. Mosebok, tyder på at Hasason-Tamar lå et godt stykke sør for En-Gedi, og betrakter derfor ordene «det vil si En-Gedi» som en senere tilføyelse. Navnet Hasason-Tamar ser imidlertid ut til å være bevart i navnet Wadi Hasasa (Nahal Hazezon); dette er en elvedal som ligger 10 km nord for det stedet hvor man mener En-Gedi lå. Betydningen av navnet Hasason-Tamar passer dessuten godt til En-Gedi-området, som Josefus beskriver som et sted hvor «de fineste palmetrær» ble dyrket. (Jewish Antiquities, IX, 7 [i, 2]) Så hvis det i 1. Mosebok siktes til et sted lenger sør, kan det ha vært to steder som het Hasason-Tamar: det ene knyttet til En-Gedi; det andre kanskje identisk med det stedet sørvest for Dødehavet som ganske enkelt blir kalt Tamar. – Ese 47: 19; 48: 28.