På hovdyr er hasen leddforbindelsen mellom bakbenets underlår og mellomfot, med tilhørende sener. Hvis hasene på et dyr blir skåret over, blir dyret lemlestet og gjort uegnet til arbeid og til bruk i krig. Jakobs sønner Simeons og Levis egenrådighet kom til uttrykk ved at de skar over hasene på okser, trolig i forbindelse med at de hevnet seg på hevittene i Sikem. (1Mo 49: 5, 6) I krig skar israelittene noen ganger over hasene på fiendenes hester; i ett tilfelle gav Jehova en direkte befaling til Josva om å gjøre det. (Jos 11: 6, 9; 2Sa 8: 3, 4; 1Kr 18: 3, 4) Dette var den enkleste måten å sette stridshester ut av spill  på. Etter at hestene var blitt gjort kampudyktige på denne måten, ble de utvilsomt drept, sannsynligvis i forbindelse med at stridsvognene ble tilintetgjort. Ved at israelittene ikke tok fiendenes hester til eget bruk i krigføring, unngikk de å bli forledet til å sette sin lit til hester i stedet for å stole på Jehovas beskyttelse. – Jf. 5Mo 17: 16; Jes 31: 1, 3.