(Hẹber) [partner].

1. Sønn av Beria og sønnesønn av Asjer; stamfar til heberittene. – 1Mo 46: 17; 4Mo 26: 45; 1Kr 7: 30–32.

2. En kenitt som var gift med Jael (den kvinnen som drepte Jabins hærfører, Sisera). Han var en etterkommer av Hobab, «som Moses var svigersønn til». Heber hadde tydeligvis skilt seg ut fra resten av kenittene og stod i et fredelig forhold til Jabin, kongen i Hasor. – Dom 4: 11, 17, 21; 5: 24.

3. En mann av Juda stamme; «Sokos far». – 1Kr 4: 1, 18.

4. En etterkommer av Elpa’al; overhode for et fedrehus i Benjamins stamme. – 1Kr 8: 1, 17, 18, 28.