[hebr. ʼanafạh].

En fugl som ifølge Moseloven ikke skulle spises. (3Mo 11: 13, 19; 5Mo 14: 12, 18) Noen mener at dens hebraiske navn er avledet av en rot som betyr «puste hardt», eller kanskje «fnyse», helst i vrede. Andre mener at navnet snarere henger sammen med det hebraiske ordet for «nese» (ʼaf), kanskje som en hentydning til fuglens nebb. Siden det i Bibelen står «hegren etter dens slag» («alle slags hegrer», NO), kan det godt tenkes at den hebraiske betegnelsen omfatter forskjellige arter i hegrefamilien (vitenskapelig betegnelse: Ardeidae), både egentlige hegrer og for eksempel rørdrummer. Alle disse fuglene har langt, skarpt nebb, og noen er kjent for den særegne, hese lyden de utstøter når de blir forstyrret eller opphisset.

Hegrene er overveiende vadende fugler som holder til i våtmarksområder og ved elver og innsjøer. De har en lang, slank hals og lange, nakne, usedvanlig tynne ben med lange tær, deriblant en stor baktå. De skrider verdig fram gjennom grunt vann på jakt etter frosker, småkrabber eller små krypdyr, eller de står ubevegelige og venter tålmodig på at småfisk skal komme innen rekkevidde, slik at de med et lynrapt kast med den lange halsen kan spidde fisken med sitt spisse nebb. Med sine store vinger flyr de langsomt og majestetisk med bena strukket ut bakover og med den lange halsen trukket tilbake i S-form, slik at hodet hviler mellom skuldrene. Derved skiller hegren seg ut fra tranen og ibisen, som holder både hals og ben utstrakt i flukt.

I Palestina finnes det flere hegrearter – gråhegre (Ardea cinerea), goliathegre (Ardea goliath) og purpurhegre (Ardea purpurea). De er opptil 1,5 m lange og finnes ved Galilea-sjøen, langs Jordans og Kisjons bredder, i våtmarksområder og langs kysten.

Det finnes også mindre, hvite hegrer, som kan bli 50–90 cm lange, i Palestina. Med sin skinnende  hvite fjærdrakt er de blant de vakreste og mest grasiøse hegrefuglene. Kuhegren (Bubulcus ibis) går ofte sammen med beitende kveg og eter insekter.

Rørdrummen er en kraftigere fugl i hegrefamilien som også finnes i våtmarksområdene i Palestina. Den eurasiske rørdrummen (Botaurus stellaris) er omkring 75 cm lang og har en karakteristisk, spettet fjærdrakt i svart, brungult og hvitt. Buken er lysere brungul med brune striper, og bena er gulgrønne. Denne fargekombinasjonen svarer nøyaktig til fargene i sivet den oppholder seg i, og når det er fare på ferde, holder den seg urørlig med halsen og nebbet rett i været. Dette og de vertikale stripene gjør at den går fullstendig i ett med omgivelsene og er godt kamuflert. En annen art som finnes i Palestina, er dvergrørdrummen (Ixobrychus minutus). Rørdrummen er også kjent for den dype, kraftige og støtvise lyden den lager ved å presse luft ut gjennom spiserøret, samtidig som den vrir voldsomt på hodet og halsen.