Det hebraiske ordet ʼasjerạh (flt. ʼasjerịm) antas å betegne (1) en hellig pæl som stod for Asjera, en kanaaneisk fruktbarhetsgudinne (Dom 6: 25, 26), og (2) selve gudinnen Asjera (2Kg 13: 6, NW, fotn.). Det er imidlertid ikke alltid mulig å avgjøre hvorvidt et skriftsted omtaler kultgjenstanden eller avguden. I flere nyere bibeloversettelser har man ikke desto mindre søkt å sondre ved i noen tilfeller å oversette ordet med «hellig pæl», men i andre tilfeller, når det etter alt å dømme dreier seg om gudinnen, transkribere det hebraiske ordet og bruke det som egennavn på gudinnen. (AT, JB) Andre har unnlatt å sondre, men har enten ganske enkelt transkribert det hebraiske ordet (RS) eller konsekvent oversatt det med «hellig pæl». (NV) I noen eldre bibeloversettelser har man oversatt det hebraiske ordet med «lund». (KJ, Le) Men denne oversettelsen passer dårlig i skriftsteder som Dommerne 3: 7 og 2. Kongebok 23: 6, hvor det i så fall blir tale om å tjene «lunder» og å føre «lunden» ut av templet i Jerusalem.

De hellige pælene. De hellige pælene stod etter alt å dømme oppreist og var tydeligvis enten helt eller delvis av tre, ettersom israelittene fikk befaling om å hogge dem ned og brenne dem. (2Mo 34: 13; 5Mo 12: 3) Det kan ganske enkelt ha dreid seg om ubearbeidede pæler, kanskje i noen tilfeller trær, for Guds folk fikk påbudet: «Du skal ikke plante deg noe slags tre som en hellig pæl.» – 5Mo 16: 21.

Verken Israel eller Juda overholdt Guds uttrykkelige forbud mot å stille opp hellige støtter og hellige pæler; de reiste slike støtter og pæler «på hver høy ås og under hvert frodig tre» ved siden av offeraltrene. Noen mener at pælene stod for det feminine prinsipp, mens støttene stod for det maskuline. Disse avguderiske pælene og støttene, som trolig var falliske symboler, var forbundet med sexorgier, noe som framgår av at det fortelles om at det fantes mannlige prostituerte i landet allerede under Rehabeams regjering. (1Kg 14: 22–24; 2Kg 17: 10) Slike konger som Hiskia og Josjia, som «fjernet offerhaugene og slo i stykker de hellige støttene og hogg ned den hellige pælen», hørte til sjeldenhetene. – 2Kg 18: 4; 2Kr 34: 7.

Asjera. Ras Shamra-tekstene sier at denne gudinnen var hustruen til guden El, «Skapningenes Skaper», og omtaler henne som «Asjera, Havets Frue» og som «Gudenes mor», noe som også gjør henne til Ba’als mor. Men som det framgår av både Bibelen og andre kilder, overlappet rollene til de tre fremste gudinnene innenfor Ba’al-dyrkelsen (Anat, Asjera og Asjtoret) hverandre nokså mye. Det ser for eksempel ut til at Asjtoret ble regnet for å være Ba’als hustru, men det later til at også Asjera ble ansett for å være det.

Vi leser at frafalne israelitter i dommertiden «begynte å tjene Ba’alene og de hellige pælene [asjeraene]». (Dom 3: 7, NW, fotn.; jf. 2: 13.) At disse guddommene er nevnt i flertall, kan tyde på at hvert sted hadde sin egen Ba’al og sin egen Asjera. (Dom 6: 25) Jesabel, Israel-kongen Akabs sidonske hustru, pleide å la 450 Ba’al-profeter og 400 profeter for den hellige pælen, eller Asjera, spise ved hennes bord. – 1Kg 18: 19.

Den fordervede Asjera-dyrkelsen ble etter hvert til og med utøvd i Jehovas tempel. Kong Manasse gikk så langt som til å sette et utskåret bilde, en hellig pæl, som tydeligvis forestilte gudinnen Asjera, i templet. (2Kg 21: 7) Manasse ble tuktet ved at han ble ført som fange til Babylon, og da han vendte tilbake til Jerusalem, viste han at han hadde lært av tukten, og renset Jehovas hus for alt som hadde med avgudsdyrkelse å gjøre. Hans sønn Amon gjeninnførte imidlertid den fordervende Ba’al- og Asjera-dyrkelsen, som omfattet seremoniell prostitusjon. (2Kr 33: 11–13, 15, 21–23) På grunn av dette måtte den rettferdige kong Josjia, som etterfulgte Amon på tronen, rive ned «husene til de mannlige tempelprostituerte som var i Jehovas hus, hvor kvinnene vevde telthelligdommer til den hellige pælen». – 2Kg 23: 4–7.