En sterk, inderlig følelse av personlig tilknytning til noen, en slik følelse som eksisterer mellom sanne venner.

Det hebraiske ordet chasjạq, som i 5. Mosebok 7: 7 er oversatt med «vise hengivenhet», har grunnbetydningen «være knyttet til». (1Mo 34: 8) Det greske verbet filẹo oversettes med «nære hengivenhet», «like», «holde av» og «kysse». (Mt 10: 37; 23: 6; Joh 12: 25; Mr 14: 44) Uttrykket «å nære hengivenhet for noen» betegner et meget nært forhold, for eksempel forholdet mellom foreldre og barn i familier med godt samhold. Jesus følte en slik dyp hengivenhet for sin gode venn Lasarus at han «lot tårene strømme» da Lasarus var død. (Joh 11: 35, 36) Det samme uttrykket brukes for å betegne den sterke, inderlige følelsen av personlig tilknytning Jehova har overfor sin Sønn og overfor sin Sønns disipler, og også for å betegne disiplenes varme følelser overfor Guds Sønn. – Joh 5: 20; 16: 27; jf. 1Kt 16: 22.

Det er verdt å merke seg at det er en forskjell mellom de to greske verbene filẹo og agapạo, selv om mange oversettere unnlater å skjelne mellom dem. (Se KJÆRLIGHET.) Angående forskjellen mellom disse ordene sier F. Zorell (Lexicon Graecum Novi Testamenti, Paris 1961, sp. 1402): «[Agapạo] betegner en form for kjærlighet til noen eller noe som vi viser fritt og på eget initiativ av klart erkjente grunner; [filẹo] atskiller seg fra dette ved at det betegner en inderlig, hengiven form for kjærlighet som oppstår spontant i vår sjel, overfor slektninger og venner og overfor det som tiltaler oss.»

Det er interessant å se hvordan disse to verbene brukes i Johannes 21. To ganger spurte Jesus Peter om han elsket ham, og brukte da verbet agapạo. Begge gangene bekreftet Peter oppriktig at han nærte hengivenhet for Jesus, idet han brukte ordet filẹo, som overbringer tanken om et nærere, mer fortrolig forhold. (Joh 21: 15, 16) Til slutt spurte Jesus: «Nærer du hengivenhet for meg?» Og Peter forsikret igjen at han gjorde det. (Joh 21: 17) På denne måten bekreftet Peter sin inderlige følelse av personlig tilknytning til Jesus.

Det bør herske broderlig hengivenhet (gr. filadelfịa, bokst.: «hengivenhet for en bror») mellom alle medlemmer av den kristne menighet. (Ro 12: 10; He 13: 1; se også 1Pe 3: 8.) Det bør altså være et like nært, sterkt og varmt forhold mellom dem som tilhører menigheten, som det er i en kjødelig familie. Og selv om menighetens medlemmer allerede viser broderkjærlighet, oppfordres de inntrengende til å gjøre det i rikere mål. – 1Te 4: 9, 10.

Det greske ordet filọstorgos, som betyr «å ha inderlig hengivenhet», brukes i forbindelse med personer som står i et nært, fortrolig forhold til hverandre. Det siste leddet i dette sammensatte uttrykket er avledet av verbet stẹrgo, som ofte brukes om naturlig hengivenhet, som den hengivenhet familiemedlemmer føler overfor hverandre. Apostelen Paulus oppfordret de kristne til å framelske denne egenskapen. (Ro 12: 10) Han skrev dessuten at noe som skulle kjennetegne de siste dager, var at folk skulle være «uten naturlig hengivenhet» (gr. ạstorgoi), og at slike mennesker fortjener døden. – 2Ti 3: 3; Ro 1: 31, 32.

Det greske substantivet filịa (vennskap) forekommer bare én gang i De kristne greske skrifter, nemlig der hvor Jakob advarer: «Vennskapet med verden er fiendskap mot Gud . . . Enhver som vil være en venn [fịlos] av verden, gjør seg derfor til en fiende av Gud.» – Jak 4: 4.

Kjærlighet til penger. Man kan komme til å utvikle kjærlighet til penger (gr. filargyrịa, bokst.: «det å holde av sølv») og derved volde seg selv stor skade. (1Ti 6: 10, Int) Fariseerne i det første århundre var pengekjære, og dette skulle også være et trekk ved menneskene i de siste dager. (Lu 16: 14; 2Ti 3: 2) De kristnes levemåte, derimot, skulle være «fri for kjærlighet til penger» (gr. afilạrgyros, bokst.: «som ikke holder av sølv»). (He 13: 5) Et av kravene en mann må innfri for å kunne bli tilsynsmann i den kristne menighet, er at han ’ikke må være pengekjær’. – 1Ti 3: 3.

Inderlig hengivenhet (inderlig medfølelse). Sterke følelser virker ofte inn på kroppen. Det greske ordet for innvoller (splạgkhna) blir derfor ofte brukt i betydningen «inderlig hengivenhet» eller «inderlig medfølelse». – Se 2Kt 6: 12; 7: 15; Flp 2: 1; Kol 3: 12; Flm 7, 12, 20; 1Jo 3: 17; se MEDLIDENHET.

Se også GUDHENGIVENHET; UDELT HENGIVENHET.