Det ordet som oftest er oversatt med «herlighet» i De hebraiske skrifter, er kavọdh, som har grunnbetydningen «tyngde». (Jf. Na 2: 9, hvor kavọdh er oversatt med «veldig mengde», og 1Sa 4: 18, hvor det beslektede adjektivet kavẹdh er oversatt med «tung».) Med «herlighet» kan det altså siktes til alt som får en person eller en ting til å virke vektig eller imponerende, for eksempel materiell velstand (Sl 49: 16), en høy stilling eller et godt omdømme (1Mo 45: 13). Det ordet på gresk som svarer til kavọdh, er dọksa, som opprinnelig betydde «mening; omdømme», men som i De kristne greske skrifter fikk betydningen «herlighet». Det betegner blant annet ry eller ære (Lu 14: 10), prakt (Lu 2: 9; 1Kt 15: 40) og det som bringer ære til sin eier eller til den som har laget det (1Kt 11: 7).

Bibelen bruker ofte ordet herlighet i forbindelse med Jehova Gud. Angående ordets betydning i disse tilfellene sier Theological Dictionary of the New Testament, redigert av G. Kittel: «Hvis [kavọdh] i forbindelse med mennesker betegner det som gjør dem imponerende og avtvinger respekt, enten det er tale om materielle eiendeler eller om iøynefallende [verdighet eller betydning], må det i forbindelse med Gud betegne det som gjør Gud imponerende i menneskers øyne.» (Oversatt til engelsk av G. Bromiley, 1971, bd. II, s. 238.) Med «herlighet» kan det altså siktes til et imponerende vitnesbyrd om Guds allmakt. Det sies således at de synlige himmellegemer «forkynner Guds herlighet». (Sl 19: 1) På Sinai-fjellet kom «Jehovas herlighet» til uttrykk ved ærefryktinngytende manifestasjoner, deriblant «en fortærende ild». – 2Mo 24: 16–18; jf. 16: 7, 10; 40: 34.

I forbindelse med Jesu første mirakel sier Bibelen at «han gav sin herlighet til kjenne». (Joh 2:  11) Med «herlighet» siktes det her til et iøynefallende vitnesbyrd om en mirakuløs kraft som viste at Jesus var den lovte Messias. (Jf. Joh 11: 40–44.) Ved et annet tilfelle bad Jesus: «Herliggjør du meg, Far, ved din side med den herlighet jeg hadde ved din side før verden var til.» (Joh 17: 5) Jesus bruker her dette ordet om den opphøyde stilling han hadde i himmelen før han kom til jorden. Som svar på denne bønnen ’herliggjorde Gud sin Tjener, Jesus’, ved å gi ham en oppstandelse og bringe ham tilbake til himmelen. (Apg 3: 13–15) Ved Jesu forvandling fikk de apostlene som var med ham da, ’se hans herlighet’. (Lu 9: 29–32) Dette hadde sammenheng med den «storhet» som skulle bli Jesus til del i forbindelse med hans «nærvær» som konge i Riket. – 2Pe 1: 16.

Når man ærer og lovpriser Gud, blir hans herlighet gjort kjent. Ens oppførsel kan få andre til å ære Gud. (Mt 5: 16; 1Pe 2: 12) Kristne som virkelig lar seg lede av Jehova, blir «forvandlet . . . fra herlighet til herlighet», idet de gjør stadige framskritt med hensyn til det å avspeile Guds herlighet. – 2Kt 3: 18. – Se ÆRE.